Er du egentlig glad i meg?
Han gir henne stadig dyre presanger og overrasker henne med hyggelige ting. Men moren min sier av og til: ’Du trenger egentlig ikke å legge så stor vekt på dette. Jeg setter pris på det, men jeg er glad i deg i alle fall.’»
Det virket som om denne faren stadig prøvde å vinne kjærlighet og hengivenhet fra konas side. Men det var egentlig unødvendig. For kjærligheten var der allerede, og han trengte ikke lenger å fortjene den. Likevel kunne han liksom ikke hvile i det, han var ikke helt trygg på forholdet.
Det er slitsomt hvis du har det slik i forhold til foreldrene dine, til ektefellen din, eller til barna dine, eller til venner du møtes med. Er han eller hun virkelig glad i meg? Er jeg egentlig god nok for ham eller henne?
Verre er det egentlig om vi har et slikt forhold til Gud. Jeg tror det er mange som tenker at Gud kan ikke være fornøyd med meg, jeg har gjort det og det, jeg har svake punkter her og der, jeg vakler både hit og dit.
Tenker du slik, må du være klar over at du er ikke den eneste med slike tanker. Jeg kan komme i tvil av og til om jeg er god nok. Jeg har stadig noe å lære i forholdet både til andre mennesker og til Gud.
I forholdet til Gud, gjelder det at vi ikke bare bygger på hva vi føler. For følelsene varierer fra person til person, og fra dag til dag.
I forholdet til Gud er det best å høre hva Gud selv har sagt i Bibelen, det vitnesbyrdet han har etterlatt oss i ordet sitt. Og Bibelen sier at det avgjørende er forholdet vårt til Jesus, at vi har tatt imot hans evige kjærlighet og sagt: Jeg vil du skal være Herre i livet mitt.
Slik står det skrevet: «Dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.»
Dette innebærer at vi trenger ikke å «fortjene» det å bli godtatt av Gud. Det går an å få fred og visshet i den ustabile verden vi lever i.
Hvordan får jeg en slik fred og visshet?
Det beste jeg kan anbefale er å finne svarene i Bibelen, høre god evangelisk forkynnelse, og tenke over alle de omfattende løftene Gud har gitt.
Forholdet til ham bygger ikke på hva du og jeg får til, men om vi viser til Jesus Kristus som vår Frelser og Herre. Han har gjort det som skulle gjøres. Han har båret synden vår opp på korset, både den vi har gjort, og den vi kommer til å gjøre.
Det er bare å ta imot en fullkommen frelse og si til seg selv hver dag: Det står her, svart på hvitt: «Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe ...» «Med en evig kjærlighet har jeg elsket deg ...»
OPM006
