Blitt som de andre
Det som er mindre kjent, er at Charles de Gaulle og kona Evonne var foreldre til et svært funksjonshemmet barn. Hun var en kjær skatt for dem, og de viste begge stor omsorg for den lille jenta.
Samme hvor vanskelige problemene var for Frankrike, pleide alltid de Gaulle å ta tid slik at både han og Evonne kunne vise omsorg for datteren sin.
Ofte etter at de hadde lagt henne til sengs, pleide Evonne å spørre: «Charles, hvorfor kunne hun ikke ha vært som de andre?»
Som en kunne vente, døde datteren i sin ungdom. Det ble en privat begravelse.
Etter at presten hadde lyst velsignelsen, gikk alle sin vei, alle unntatt Evonne. Charles vendte tilbake til henne og sa: «Kom, Evonne. Hørte du ikke velsignelsen fra presten? Nå er hun blitt som alle de andre.»
Ja, dette er løftet som ligger i Jesu oppstandelse. De som har fulgt Jesus i livet, skal få følge ham inn til det nye livet, hvor alle funksjonshemminger er borte for bestandig.
Når det gjelder livet etter dette, kan vi merke oss ordene fra apostelen Paulus: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham»
Oppstandelsen er ikke noe som blir gitt oss automatisk. Ingen har rett til det evige livet. Det er en forunderlig gave som gis på grunn av Guds nådefulle og kjærlige innstilling. Gratis!
Noen greske filosofer trodde at vi ifølge vår natur er udødelige ånder. De mente at menneskekroppen og livet på jorden bare er som et primitivt fengsel, som vi må leve i, liksom ørner i bur. For disse filosofene var udødeligheten en rett vi har, og når vi da dør, så slipper vi unna buret for å fly på sjelens vinger til vårt rette element, et rent åndelig, ideelt liv.
Pessimister med et annet syn sier at vi dør som ethvert annet dyr, og dermed er det slutt. Slik har mange tenkt gjennom århundrene.
Men kristendom underviser oss om noe annet. Til pessimistene sier kristen tro: «Nei, dere tar feil. Det fins en gave som heter liv etter døden.» Døden blåser ikke ut vår sjels lys. Også til grekerne sier kristentroen noe annet: «Nei, dere tar feil. Kroppen er ikke et fengsel eller et bur, den er en god gave som vi kan bruke i dette livet. Døden er virkelig, ja visst, men den er ikke en fluktmulighet, ikke et smutthull vi skal passere for å slippe den ulykken det er å leve på jorden. Gud gir oss livets gave, som består av jordisk liv og oppstandelsesliv. Begge er gaver. Begge er gitt av nåde for Kristi skyld.
Det var en som sa det slik: «Vi går til en venns begravelse og sier: ’Vår venn er død.’ Men englene synger med glede om ham: ’En venn er født.’»
Det er bare ett menneske som har kommet tilbake fra døden for med autoritet og innsikt å fortelle hva som ligger bak den: Jesus Kristus. Han er i stand til å omskape oss til et fullkomment liv, om vi bare i dette livet tar imot hans gave.
OPM337
