Trosbekjennelser - Jesus, stod opp fra de døde tredje dag

I den andre trosartikkel i den apostoliske trosbekjennelse, framsier vi høyt for oss selv og andre noe oppsiktsvekkende som egentlig ikke er til å tro – i alle fall hvis vi legger menneskelig erfaring til grunn. For vi bekjenner troen på at et menneske etter å ha vært død i tre dager, kommer tilbake til livet og står legemlig opp igjen. All menneskelig erfaring forteller oss at slikt ikke skjer, at den som dør er og forblir død. Ingen av oss går til en gravplass og forventer å se døde mennesker komme ut av kisten.

Oppstandelsen – et trosprosjekt
«Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre ... som stod opp fra de døde tredje dag». Ja, så offentlig og høyt går denne bekjennelsen ut, at hvis dette ikke stemmer så bygger hele den kristne tro og bekjennelse på en løgn. Sammen med bekjennelsen av at Jesus ble født av en jomfru, krever også troen på en dødeoppvekkelse at et guddommelig mirakel inntreffer.

Historien og fortellingen om Jesu Kristi oppstandelse markerer selve høydepunktet i den kristne tro, sammen med hans død langfredag og Guds Sønns fødsel julenatt. Mens en barnefødsel og det at et menneske dør er naturlige hendelser, så sprenger en dødeoppvekkelse alle naturlover. I troen ser vi også underet som ligger i at Gud blir et menneske og at en udødelig og evig Gud kan dø på et kors. Men at en død Jesus kommer tilbake til livet og overvinner døden, det er kun et under og et trosprosjekt, hvis vi vil akseptere sannheten i denne fortellingen.

Historie med hensikt
Den apostoliske trosbekjennelse bygger på at alle fire evangelistene skriver om denne avgjørende historiske hendelsen som finner sted et par dager etter at Jesus har blitt korsfestet. Men også Paulus og de andre brev-forfatterne i Det nye testamentet legger oppstandelsestroen som en grunnvoll for sine brev, og som en forutsetning for sannheten i den nye kristne troen de maler ut for brevenes mottakere.

Historien om Jesu oppstandelse kan vi lese i alle fall fra to synsvinkler. For det første må vi understreke og holde fast på sannheten at Det nye testamentet forteller virkelige historiske hendelser. For det andre var det troshistorier forfatterne skrev ned. De nøyde seg ikke bare med å notere historiske fakta, men ville gjenfortelle hendelser som hadde til hensikt å skape tro på Jesus Kristus. Derfor - når vi bekjenner at Jesus ble oppreist fra de døde, så skal det skape i oss en større tro på og bevissthet om en Gud som står over naturlovene, som ikke er begrenset av sted, tid og rom.

Den andre trosartikkel har til hensikt å vitne om et helhetlig evangelium. Jesu liv, korsdød og oppstandelse kaster et helhetlig lys over betydningen av påskens hendelser. Uten Mesterens død på korset har vi ikke noe behov for en oppstandelse. Og, uten første påskedags tomme grav, ville Jesu soningsdød i beste fall vært fortellingen om et godt menneske som villig ofret seg for en god sak. Men langfredags kors og påskemorgens tomme grav vitner om en som frivillig soner og dør for våre synder (1.Kor.15,3), om tilgitte synder og en meningsfull tro.

Gode og solide indisier
Forståelig nok kan mennesker fremme innvendinger mot troen på at Jesus stod opp fra de døde. For igjen – dødeoppvekkelser skjer normalt ikke. Ingen var heller øyenvitner til underet. Likevel – indisiene på at oppstandelsen skjedde framstår så sterke og troverdige, at vi med frimodighet bekjenner at Jesus stod opp fra de døde. Vi vet at graven ble funnet tom og at Jesus i dagene som fulgte flere ganger viste seg for disiplene. Vi vet også at den kristne kirke i årene som fulgte vokste fram mye på grunn av at Jesu etterfølgere forkynte hans oppstandelse. Ja, alle hans disipler var villige til å ofre livet for troen på og bekjennelsen av dette underet. Hadde de visst at alt bare var en løgn, så hadde i alle fall enkelte av dem innrømmet det og sluppet martyriet.

Det blir for omfattende her å gå inn på alle innvendinger og motargumenter som reises mot at Jesus stod legemlig opp fra de døde. Alle forsøk på å motbevise dette store underet og viktigste bevis for Jesus som Guds Sønn, har alle falt til jorden. Troverdigheten til både oppstandelsesfortellingen og de som først skrev dette ned, står seg mot alle motargumenter. Indisiene på at oppstandelses-fortellingen stemmer er til sammen så sterke, at det virker mer troverdig at Jesus stod opp fra de døde enn at han ikke gjorde det.

Tom grav – levende frelser
I andre religioner kan man besøke f.eks. Muhammeds grav i Medina eller oppleve andre religiøse ledere sitt siste hvilested. Som kristne har vi ingen grav å besøke. Sant nok finnes det en gravkirke i Jerusalem. Her kan pilegrimer stå timevis i kø for å komme inn til stedet Jesu døde legeme etter tradisjonen ble lagt. Men alt de får se er en tom grav. Jesu døde legeme befant seg der en gang i tiden. Fordi graven nå er tom, kan han fylle oss med det nye oppstandelseslivet. Jesus ble levende igjen, ja, enda bedre - han lever i dag.

BB 083
(TRB 2-10)

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren