Sju slags frykt
1. Den første er frykten for det ukjente. Noen er ivrige etter å finne på nye ting. De har en slags pionerånd. Men så er det noen som har en fryktsom holdning. De er i prinsippet skeptiske og sier i utgangspunktet nei.
2. Den andre formen for frykt, er frykten for å miste kontrollen. I stedet for å leve livet, fører vi protokoller og referater, vi ber mobiltelefoner varsle og si fra. Vi blir kontrollfreaker og revisjonseksperter og vil ikke miste kontrollen.
3. Den tredje formen for frykt er frykten for alt som er nymotens. I stedet for å ønske velkommen nye oppfinnelser innen teknologi, metoder og hjelpemidler, møter man alt nytt med stramme lepper, holdninger som stritter imot, ja, rett og slett fiendskap. En ny teknisk ting er mistenkelig. Den må ha vært i bruk en stund før det er noe å sette seg inn i.
4. En fjerde form for frykt kan melde seg motsatt vei, frykten for det som minner om noe konservativt. I stedet for å være åpen overfor det som hører fortiden til, opprinnelig livsstil og gammeldags mat, har en frykt for det som ikke er på moten akkurat nå.
5. Så har vi, for det femte, frykten for å bli avvist. I stedet for å tenke at som mennesker er vi helt avhengige av hverandre, holder vi oss til Frank Sinatras sang: «I Did It My Way». Vi frykter å bli avvist, og vi syns det er smertefullt å innrømme at vi trenger andre mennesker. Derfor er det tryggest med en egotripp.
6. Den sjette frykten er frykten for det som er annerledes. I stedet for å sette pris på en sammensatt salat eller fargerik mosaikk eller et variert smørgåsbord, velger vi en ensformig, striglet, homogen livsstil og livsopplevelse.
7. Den sjuende frykten er redselen for å være annerledes. Hvis du hører at noen har blitt med på det og det, er reaksjonen entydig positiv eller negativ? Hun er der ute, jeg foretrekker å være her. Men kan det ikke være lurt å undersøke litt om de grensene vi setter for oss selv? Verden får et nytt perspektiv om vi våger oss litt utenfor pappesken vi holder til i.
Nå har jeg nevnt sju typer frykt. De er alle usunne. En som heter David Watson, har skrevet at frykten er den største trusselen mot helsen i vår generasjon, for den er en bedrager og en ødelegger. Den tar fra oss freden i sinnet, den gir oss forskrudde virkelighetsbilder og forstørrer problemene for oss. Frykten driver oss stundom til dumme, impulsive og til og med voldsomme reaksjoner.
Hva vil vi beklage mest ved slutten av livet? Ikke hva du gjorde, men hva du ikke gjorde? De gangene du var redd uten grunn? De gangene du ikke tok sjansen? De gangene du gjemte deg i buret ditt?
På søndagsskolen lærte vi sangen: «Våg å stå som Daniel!» Vi skal frykte og elske Gud, det gjorde Daniel. Men for øvrig var han redd for svært lite.
Så våg å være annerledes. Våg å gjøre en forskjell. Gud ga ikke en motløs ånd.
OPM725
