Personlig vitnesbyrd
En person som var sterkt i tvil om kristendommen var sann og god, fikk en personlig innbydelse av Maclaren, og han lovte å komme i kirken med et åpent sinn og høre på talene.
Dagen etter at den fjerde talen var avlevert, dukket skeptikeren opp på pastorens kontor og sa fra om at det var blitt en forandring i hjertet hans. Han var blitt en personlig kristen.
Maclaren ble selvsagt begeistret for de gode nyhetene og sa: «Er du villig til å fortelle meg hvilken av talene som fikk deg til å legge bort de skeptiske holdningene dine?»
Jeg vet ikke hva Maclaren følte da mannen svarte: «Det er helt sant når jeg sier at talene dine var logiske og nyttige. Men det var ikke de som fikk meg til å forandre innstilling. For det hendte ikke på en søndag, og det var ikke i nærheten av kirken din.»
Mannen fortsatte: «En kald dag hjalp jeg en eldre dame til å holde seg på bena på et isete fortau. Mens jeg gjorde det, så hun opp på meg og sa: ‘Jeg undres, min herre, om du kjenner min Frelser, Jesus Kristus. Han er alt i verden for meg. Jeg ville likt om du også blir kjent med ham.’ Den gleden jeg så i ansiktet hennes, var ekte. Det var hennes innbydelse som sendte meg hjem. Der ba jeg til Gud, og Den Hellige Ånd gjorde sin gjerning i meg, så jeg kom til troen.»
En slik historie kan fortelle at Gud kan arbeide gjennom en godt formulert preken. Men han kan også gjøre sitt verk gjennom hver enkelt av oss.
Pastorer preker på søndagene. Men før de går opp på talerstolen, har menigheten prekt hundrevis av miniprekener. Smilte de til henne som var der for første gang? Sa de et velkommen til ham som ikke var helt sikker på at han var ønsket i dette miljøet? Tilbød noen å vise rundt, presentere den fremmede for noen som kunne bli mulige venner? Slike prekener kan gjenspeile den kjærligheten som Jesus har til alle slags mennesker.
Historien får meg til å spørre meg selv: «Har du noen gang snudd deg og sagt din personlige versjon av den gamle damens vitnesbyrd på det glatte fortauet? Har du noen gang sagt hva Jesus betyr for deg, og at du gjerne ser at flere blir kjent med ham? Slik kan vi svikte i noe viktig. For Gud når like lett inn til menneskehjertene ved et ord preget av varme og omsorg, som ord i en imponerende preken.
Apostelen Johannes kom med sin versjon av et personlig vitnesbyrd i det første brevet han skrev: «Det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.» (1Joh 1,3)
OPM721
