Trygge foreldre

Men før hun var kommet ned fra trappa, ropte gutten igjen: «Mamma, spøkelsene har hoppet ut av hodet mitt og løper rundt om i rommet!»

Han sovnet nok til slutt. Men spørsmålet henger igjen: Hvordan kan vi få redde barn til å bli trygge? En nøkkel må være at foreldrene selv er trygge. Hvis barnet ser at mor eller far er fulle av frykt, vil barnet også føle stor uro. Ja, det kan nesten få panikk. For et barn er nærhet til trygge foreldre et helt nødvendig holdepunkt i livet.

Hvordan kan så en far eller mor være en trygg person? Ved rett og slett å stole på sin himmelske Far, som gjennom Jesus Kristus har vist at han har omsorg for barna sine. Den vise Salomo sa i et av ordspråkene sine: «Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.» (Ord 14,26) Her ser vi at det trekkes en linje fra den voksnes frykt for Herren, som er et sterkt vern, til barnets tilflukt både til sin jordiske far og sin himmelske Far.

Inntil barna lærer å kjenne Gud på en personlig måte, er foreldrene den trygge tilflukten. De stoler på at far og mor vil ordne opp i det som er farlig.

Men vi voksne er ærlig talt ikke så trygge bestandig. Vi er som skjelvende blader på trærne av og til, vi rystes av tvil og usikkerhet når slike vinder blåser inn i livet vårt.

Det er en hjelp å tenke på hva det å frykte Gud betyr og innebærer. Vi er trygge barn av Gud som Far, men det vi er redde for, er å svikte ham eller gjøre noe som ikke ærer ham. Da frykter jeg egentlig for å frykte det som Herren har sagt at han vil ta seg av. Gjennom profeten Jesaja har Gud sagt: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» (Jes 41,10) Poenget er at vi skal ikke være redd for det som skaper frykt, ikke se på det som skaper angst, men se på Gud, som styrker, hjelper og holder oss oppe.

Når Gud sier at han virkelig vil være med oss, da han vi fortelle til andre at vi opplever det sanne i dette ordet: «Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?» (Hebr 13,6) Vi kan legge utryggheten vår over på en som er mye større og mektigere enn vi selv er. Han har sagt: «Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du, at du frykter for et menneske, som skal dø, for et menneskebarn som skal bli lik gress, og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden.» (Jes 51,12-13)

Dere som er foreldre eller besteforeldre: Frykt Gud! Vær ikke redde for mennesker. Da blir vi også trygge voksne overfor barn og barnebarn.

OPM718