Skjule bildet av Jesus
Det hendte i en barnehage i staten New York, der læreren hadde bedt barna om å lage en plakat. De skulle tegne på plakaten hvordan en kunne redde verden eller berge miljøet. En gutt som het Antonio Peck, løste oppgaven ved å tegne et bilde av Jesus.
Ja, det høres jo ikke umulig ut, at Jesus kan redde verden. Men læreren likte det ikke. Alle tegningene eller plakatene skulle henges opp på veggen. Men læreren passet på å brette Antonios tegning slik at Jesus ble skjult.
Antonio var skuffet, og moren hans ble sint. Hun ble så oppbrakt over et slikt eksempel på sensur at hun reiste sak mot barnehagen.
Denne historien er verdt å merke seg, fordi det ennå fins noen som er villige til å stå opp for hva de ser på som rett og urett. Moren til Antonio kunne ha sagt: «Ikke bry deg om det, gutten min. Læreren din forstår seg ikke på Jesus, han skjønner ikke noe om hvordan Jesus bar alle syndene våre, døde på korset og sto opp igjen på den tredje dagen.» Hun sa ikke: «Det er ikke så farlig hva læreren tror så lenge du og jeg vet hva vi tror på.»
Nei, hun sa ikke det. Hun godtok ikke at et barns enkle tro måtte sensureres bort og fjernes fra barnehagen. Hun syntes det var viktig å stå sammen med gutten sin, som hadde barnets tro på Jesus som verdens frelser. Ingen av oss er glad i rettssaker. Men det er verdt å beundre at noen er tydelige og står opp mot undertrykkelsen av tro i nøytralitetens navn.
Den britiske statsministeren fra 1800-tallet, William Gladstone, sa en gang: «Justice delayed is justice denied.» Det betyr: Hvis rettferdigheten bare utsettes, så blir den egentlig avvist. Det som er rett og riktig, må ikke møte alle slags forhalinger og utsettelser.
Derfor er det flott med dem som sier fra straks, og like positivt med dem som gjør uretten god igjen så snart de får høre om den.
David, som har skrevet svært mange av salmene i Bibelen, ber slik i en av dem: «Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for evig? Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn for meg? … Hvor lenge skal min fiende opphøye seg over meg? … Da skal ikke min fiende kunne si: Jeg fikk overhånd over ham!» (Sal 13,2-5)
Hvis vi ønsker oss et samfunn preget av åpenhet og trygghet, må vi respektere ekte tro, både fra barn og voksne. Ingen forlanger at ethvert sted er en arena for forkynnelse. Men når noen blir bedt om å si noe om sitt håp, bør de få si det.
OPM 717
