Adoptert inn i Guds familie

Bildet er tatt av Gerhard Bögner/Pixabay

Det er ikke mange som adopterer barn i Norge i dag. Det er visstnok under fem norske barn per år som adopteres av norske foreldre. Reglene er at biologiske foreldre må godta det, og de har angrefrist etter at barnet er født. Men deretter skal foreldre og adopsjonsforeldre være anonyme for hverandre, avtalen kan ikke gjøres om, og barnet kan først når det er atten år gammelt, få vite hvem som er biologiske foreldre. Som sagt: Adopsjon av norske er barn er svært sjeldent.

Fosterbarn er noe annet. Da får en godtgjørelse for å ta seg av et barn som trenger omsorg. En skal samarbeide med biologiske foreldre og barnevernet, en kan trekke seg fra avtalen om en ikke makter oppgaven, osv.

Mye kunne vært sagt om alt dette. Men jeg synes det kaster lys over det vi som tror på Jesus, snakker om, nemlig å bli Guds barn. Det handler om en adopsjon, ikke om å bli et fosterbarn. Da er det ingen angrefrist.

Bibelen sier at når tiden var inne, sendte Gud sin Sønn. Han skulle kjøpe dem fri som sto under loven, som altså var bundet av sterke, negative krefter. Han ville gi oss barnekår, retten til å være Guds barn. Derfor kan vi i sannhet få kalle Gud vår Far, ja, vi kan kalle ham Abba – Pappa. (Gal 4:4-6)

Paulus skrev ikke på bakgrunn av vår barnelovgivning, men romersk. Da var det klart at den som ble adoptert, forlot sin gamle familie og ble helt og fullt medlem av en ny. Slik er det også når vi tror på Jesus, vi blir en del av Guds folk, Kristi kropp i verden. For det andre ble den adopterte arving til foreldrene. Ingen kan rokke ved dette når det gjelder forholdet til vår himmelske Far. Bibelen sier: «Er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger.» (Rom 8:17) Litt senere skriver han at ingenting «skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre». (Rom 8:39)

Romersk lov innebar for det tredje at når du fikk et nytt liv i en ny familie, var det gamle livet visket ut, gjeld ble slettet, og du ble en ny person. Ved adopsjonen Jesus gir deg, blir syndegjelden din og kravene fra Guds lov betalt i sin helhet. Du er velkommen til et nytt liv – fylt av tilgivelse og håp.

Adopsjon i oldtiden kunne praktiseres ved at en kjøpte fri slaver. Mer enn vi forstår ligger vi under for mørke krefter og lumske lenker. Men når Jesus åpner døren inn til Guds familie, blir vi fullverdige medlemmer av Hans hus, med Jesus som bror og med nye søsken, vi blir arvinger til det evige livet. Er ikke denne nåden verdt å glede seg over i dag, og ta imot med takk og tro?

av Asbjørn Kvalbein