Hvor var Jesus?
Jeg har lest om en prest som beskriver to måter å reagere på når ulykken har skjedd.
En ung gutt kjørte motorsykkel. Ikke noe råkjøring, ingen sjanser, ikke alkohol, en god gutt. Han kjørte rolig av sted, men en bilist så ham ikke, og i løpet av et sekund var livet slutt.
Far og mor var naturligvis knust. Han var den eneste sønnen deres. Men etter en stund viste det seg to måter å reagere på. Moren sa: «Jeg forstår ikke hvorfor Herren tok gutten vår hjem. Nei, jeg forstår det virkelig ikke. Men jeg stoler på at Herren gjør det som er rett. Vi skal møtes igjen.»
Faren følte noe helt annet. Han var rasende på Gud og sa at Jesus kaller seg kjærlighetens Gud. «Han påstår å være allmektig. Hvis Gud hadde vært glad i gutten min og kan gjøre hva han vil, så kunne han ha spart livet hans. Hvor var Jesus? Han var i hvert fall ikke hos gutten min. Hvis Jesus ikke var med gutten min da, har jeg ikke bruk for ham nå.»
Faren ville ikke høre på en tanke at gutten sikkert var spart for utallige ulykker tidligere, ulykker som aldri hendte. Han ville ikke høre at gutten kanskje ble tatt hjem for å bli spart for noe ondt i fremtiden. Han ville ikke høre på noe, han var låst i sin protest mot Gud.
Pastoren flyttet til et annet sted og vet ikke hvordan det gikk med ekteparet som tenkte så forskjellig.
Men han – og jeg – blir ikke trette av å forkynne at Jesus alltid vil være med dem som har fått Gud til Far ved troen på Jesus. Selv om du ikke opplever ham eller ser ham, selv om du ikke forstår ham eller er enig med ham, så er han med, og han beskytter deg fra farer som er langt flere enn du aner. Når du kjenner deg helt alene, når du føler at det ikke fins noen du kan stole på, når du syns alle har sviktet deg, så er han der. Hvordan kan jeg vite det? Jesus har sagt: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28:20)
av Asbjørn Kvalbein
OPM905
