Stol på kapteinen
Den amerikanske forfatteren Anne Lamott har en tatovering på ankelen sin som er ganske uvanlig. Der står: «Trust the Captain – trust the crew - Stol på kapteinen, stol på mannskapet
Lamott forteller at det er ikke hun som har funnet på denne teksten. Den stammer fra en TV-serie som heter West Wing. Det handler om en amerikansk undervannsbåt som fikk vanskeligheter utenfor Nord-Korea. USAs president står overfor et dilemma. Hvis han ikke gjør noe, kan situasjonen bli verre, og liv gå tapt. Hvis han selv eller andre ledere tar kontakt med ubåten for å få flere opplysninger og gi råd, vil båten og mannskapet umiddelbart bli oppdaget av nord-koreanerne, og det kunne sette deres liv i fare og kanskje skape krig. Mens presidenten strevde med dette dilemmaet, bestemte han seg for å la kapteinen og mannskapet takle krisen på egen hånd. Han valgte å stole på kapteinen, stole på mannskapet. Trust the Captain – trust the crew.
Forfatteren Anne Lamott tatoverte inn disse ordene på ankelen sin. Som en kristen tenkte hun på at dette kan være som et motto, å stole på Gud og det kristne fellesskapet.
Kanskje noe å tenke litt mer på i dag: Du kan stole på Kapteinen. Han holder det han har lovet. Han har blant annet sagt: «Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?» (Hebr 13:5-6)
Gud som en omsorgsfull Far i himmelen, står i en særklasse. Men i stor grad kan vi også stole på mannskapet, Guds venner her i verden. Tror vi på Jesus som Frelser og Herre, er vi en familie, Kristi egen familie. Den er sammensatt og mangfoldig, noen er storartede og verdt å elske, andre er vimsete og fungerer dårlig. Men Guds nåde er mangfoldig og mangehånde. Den rekkes oss gjennom mange slags hender, varme og kjærlige, men også sårede og klossete. Men jeg tror at Guds mannskap i stort er et Guds hus, der Kristus bor. Den levende Guds menighet er sannhetens søyle og grunnvoll, som Bibelen sier. (1Tim 3:15)
Stol på kapteinen, stol på mannskapet.
av Asbjørn Kvalbein
OPM907