Legg ned byrdene
Han hadde ingen familie, men ofret seg helt for den nye praksisen sin. Morgen og kveld kunne naboene se ham vandre alene til og fra kontoret. Han hang med hodet, skuldrene var bøyd, og det var alltid et uttrykk for tristhet og sorg i ansiktet hans.
En dag kom advokaten til å betro seg til en kristen kunstner, at like etter at han hadde begynt som advokat, hadde han gjort en alvorlig feil. Gårsdagens synder innhentet ham og tynget ham ned.
Kunstneren lyttet uten å si noe. Men noen uker senere inviterte han den ensomme advokaten til å komme til atelieret hans for å se et nytt maleri han hadde laget. Der fikk advokaten se et bilde av seg selv. Men det var likevel annerledes. På bildet sto han med rette skuldre, hodet løftet og et blikk preget av håp i et smilende ansikt.
I bakgrunnen av bildet var det en høyde, og på den var det malt et tomt kors. Ved foten av korset var det plassert en stor pakke sammen med mange andre pakker.
Kunstneren hadde tydeligvis ønsket å få fram at advokaten hadde fått legge den store byrden sin ved korset og funnet noe som hadde forvandlet ham, slik at han var gjort til en ny skapning.
Kunstneren forklarte at en av de mange pakkene ved korset var hans egen. Den var fylt av synder og bekymringer han hadde hatt. På denne måten hadde kunstneren et utgangspunkt for å fortelle om Jesus som frelser. Når du legger syndene under korset, blir de vasket bort, og du blir en ny skapning.
Advokaten måtte tenke over det han hadde sett. Var det slik Gud ønsket han skulle bli? Kunne han virkelig legge byrdene sine ved korset? Til alle spørsmålene kjente han at Gud svarte ja. Det var virkelig mulig.
Nå tenker jeg på deg som er med oss nå. Har du fått legge syndene dine ved korsets fot? Er du blitt forvandlet ved å tro på Jesus som din frelser?
Bibelen sier: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» (2Kor 5:17)
Jeg ber til Gud at du må være en av dem som får ta imot tilgivelsen, og at du får begynne et nytt liv preget av bønn og takk til den evige Gud.
Av Asbjørn Kvalbein
OPM814
