Korset i sanden
Gjennom ti år satt han i russisk konsentrasjonsleir fordi han hadde kalt Stalin «mannen med barten». Gjennom de lange årene i Sibir var han ofte så motløs at han tenkte på å ta livet sitt.
En gang holdt Alexander Solsjenitsyn på med et spesielt arbeid utendørs, og han var så langt nede rent åndelig at han ikke lenger brydde seg om han var levende eller død. Han fikk ta en pause, satte seg ned og stirret tomt ut i luften. Da kom en fremmed og satte seg ved siden av ham. Det var en mann han aldri hadde sett før, og som han aldri senere møtte igjen.
Sosjenitsyn skjønte ikke hvorfor, men den fremmede tok opp en kjepp og tegnet et kors på bakken.
Solsjenitsyn satt og stirret på det korset en lang stund. Senere skrev han: «Mens jeg stirret på det korset, gikk det opp for meg at i korset ligger friheten.»
Midt i en åndelig tørketid fikk Alexander nytt mot og en ny vilje til å leve. Åndelig tørketider og åndelige stormer tok ikke slutt den dagen, men ved å tenke på Jesus fikk Solsjenitsyn styrke til å komme seg gjennom.
Jeg vet ikke om du er i en åndelig tørketid, eller om du lever midt i en åndelig storm. En ting vet jeg: At Guds ord og Guds oppmuntring kan komme til deg på tusen forskjellige måter, om du bare vender deg til Jesus og ber om styrke og hjelp. Til disiplene som var ute i en storm, sa Jesus: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» (Matt 14:27)
I rette tid vil både tørketider og stormer passere. Men Jesus vil være nær hos deg hele tiden. – Her er jeg, sier han. Vær ikke redde, vær ved godt mot!
Av Asbjørn Kvalbein
OPM800
