Kart og kompass
Kart og kompass – det er to helt forskjellige hjelpemidler. Kartet er et slags bilde av terrenget, med fjell og daler, bekker og elver, veier og stier, og du kan finne ut hvordan du kan komme deg fra punkt A til punkt B.
Men kart trenger å fornyes fra tid til annen. Nye veier blir bygd, gamle er ikke lenger farbare og blir stengt. Flommer kan endre bekkeløp og terreng. Det er ikke lurt å stole bare på hukommelsen. Er det en stund siden du har reist, er det lurt å sjekke et oppdatert kart.
Det er annerledes med kompasset. Det peker ut retningene. Det viser hvor nord er, og dermed vet du om de andre himmelretningene. Kompasset peker i riktig retning, men viser ikke hvilke svinger og omveier du må ta underveis.
Så kartet viser reiseruten, men den kan måtte endres. Kompasset viser oss en retning som ikke slår feil, og det overlater til oss å vurdere akkurat hvor vi skal gå.
Hva lover Gud dem som vil følge ham? I hvert fall ikke et kart. Tenk på Abraham. Han fikk ordre om å dra til «det landet som jeg skal vise deg» (1Mos 12:1). Han fikk ikke engang et kompass. Det handlet om personlig ledelse.
Så kanskje poenget er at vi søker å komme så nær til Guds tankegang og vilje, at vi får en indre sans for hva som er nord, sør, øst og vest.
Guds ord har åpenbart for oss Guds tanker og vilje. Den vise Salomo sa om Guds ord: «Når du går, skal de lede deg, når du ligger, skal de verne deg, og når du våkner, skal de tale til deg.» (Ordspr 6:22) Til det gamle gudsfolket sa Gud gjennom profeten Jesaja: «Herren skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter.» (Jes 58:11)
OPM781
