Verdens mest sjeldne dyr

Lina trochez/Unsplash

Hva er det mest sjeldne dyret i verden? Det er ikke godt å si. For mange dyre- og plantearter er truet av utryddelse. En av de mest berømte var Ensomme Georg, en kjempeskilpadde som holdt til på Galapagos. Han ble godt over hundre år gammel. De lot ham leve sammen med fire andre hunner i tur og orden, også de store skilpadder. Men ensomme Georg viste ingen interesse for damer, så han ble det siste kjente eksemplaret av sin art da han døde i juni i 2012.

Men også andre arter er sjeldne. Hvite neshorn som lever i nordlige land, er det bare noen få igjen av, selv om det er flere igjen i sørlige land. Og så har vi delfinene i Yangtze elva i Kina. De er nesten helt utryddet, de også. Videre har vi Amur-leoparden. Det skal per i dag være bare tretti av dem. De fleste av dem har lagt seg til en homoseksuell livsstil, og det blir det ikke mye avkom av. Så dessverre, til tross for stor bevissthet om naturvern i vår tid, er det mange arter som går til grunne.

Den originale pastoren Ken Klaus mener likevel at de fleste forskere hopper bukk over en sjelden rase. For å se den, trenger man egentlig ikke å forske, men å observere hva som foregår blant folk.

Hva er virkelig sjeldent og utrydningstruet, ifølge pastoren? Det er mennesker som får påpekt at de er går i feil retning med livet sitt, men som ikke vil slå inn på en ny vei.

Profeten Jeremia som er representert med en bok i Bibelen, lot det virkelig gå inn på seg at folk var så lite interessert i å vende seg til Gud. Han skrev mye i bønneform, og et sted formet han det slik: «Herre! Dine øyne ser etter trofasthet. Du slo dem, men de kjente ingen smerte. Du gjorde ende på dem, men de ville ikke ta imot tukt. De gjorde sitt ansikt hardere enn stein. De ville ikke vende om.»

Det er et temmelig dristig bilde om mennesker: De gjorde ansiktene hardere enn stein. Det er nesten så jeg ser for meg ensomme George, som var helt følelsesløs overfor damer, og som døde som den siste av sin art.

Det er håp for oss når vi er villige til å snu om, vende om, som Bibelen sier. Sjelden har Gud vært så nær en folkemengde som under den første pinsedagen. Det fortelles at mange tusen var samlet mens apostelen Peter talte. De spurte ham: «Hva skal vi gjøre for å bli frelst?» Peter svarte at de skulle vende om, la seg døpe i Jesu navn for å få tilgitt syndene, og få Den hellige ånd som gave. For det er gitt løfter som gjelder både dem og barna deres, både de som bor nærme og de som bor langt unna.

Det er liv og håp for dem som vender seg til Gud. Det gjelder å myke opp hjertet, se de tøffe opplevelsene som Guds oppdragelse og ydmyke seg for ham. Vi er i grunnen ganske utrydningstruet hvis vi har et ansikt hardt som stein. Men heldigvis: Guds hjerte er mykt som voks av kjærlighet mot dem som tror på Jesus og tar imot frelsen fra ham.

OPM715