Bare være nær Far
Det fortelles om en kristen leder som deltok på et styremøte utover ettermiddagen. Kona hans var opptatt, han fikk ikke ordnet med barnevakt. Derfor tok han med seg gutten sin og fikk ham til å pusle med lekene sine i et rom ved siden. En lang stund gjorde han også det, akkurat som pappa sa.
Men møter kan av og til bli lengre enn planlagt. Etter en stund gikk døra til møterommet langsomt opp, og et lite hode stakk fram. Faren til gutten unnskyldte seg, gikk bort til gutten og sa: «Hva vil du, gutten min?» «Ingenting, pappa,» svarte gutten. Etter å ha nølt litt la han til: «Pappa, jeg ville bare være nær deg.»
Siden det var i ferd med å bli mørkt, gjorde faren det han måtte gjøre. Han tok guttens hånd i sin, vendte tilbake til møtet, satte seg ned, og plasserte gutten på fanget sitt. Da han så seg rundt, kunne han lese av ansiktene at dette likte ikke de andre. For de kjente gutten fra før som en sprellemann og urokråke.
Men den kvelden var han overhodet ikke urolig, og han falt ikke i søvn heller. Han bare satt der – stille og rolig – og syntes å trives med å få denne spesielle tiden med pappa. Han var tilfreds bare med å være nær far.
Rundt om i verden er det visst mange som gjør så godt de kan for å slippe unna sin himmelske Far. Enkelte kristne synes visst det er mest trivelig å gå og leke for seg selv. De er som det står i verset Jesus siterte: «Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.»
Men hos gutten jeg fortalte om, var det ingen forskjell på hva han sa, og hva han egentlig mente. For ham var det største å være nær Far.
Det er godt å komme til Herren, i bønn, i kristent fellesskap, i bibellesning. Du kan si: «Pappa, jeg ville bare være nær deg.»
Gud kan virke travel, når han styrer med hele verden. Men han vil gjerne ta deg på fanget, vise deg Jesu kjærlighet, frelse deg inn i sitt evige rike og bevare deg på alle dine veier.
OPM704
Har vært publisert tidligere her på Noreapastoren.no
