Adoptert og sendt tilbake

Foto: Jasmin Ne/Unsplash

Vi er i ferd med å ødelegge samfunnet vårt innenfra etter at den nye ekteskapsloven faktisk bidrar til familieoppløsning. Nye holdninger gjør seg gjeldende blant folk, og det er de aller svakeste – barna – det går ut over. Det blir en rett å få barn, og omsorgsevne blir det eneste kriteriet for å skaffe seg barn. Hvis noen tar til orde mot de nye holdningene, blir de beskyldt for å mobbe mor og barn.

Jeg leste nylig en som skrev: – Hvis en kvinne ønsker seg et barn, la henne få det med sæddonasjon, så kan hun finne seg en hyggelig mann senere. Tankegangen er typisk og moderne.

Kjent er tilfellet med en norsk dame som dro til India og lot en kvinne der bære fram tvillinger for seg. Den norske kvinnen hadde ingen biologisk tilknytning til disse barna. Hun omgikk alle regler om statsborgerskap og adopsjon. Etter et års tvil både i Norge og India fikk hun komme hjem med barna, og hun har nå fått status som hjelpeverge for de små.

En annen historie: Jeg leste om et ektepar i et vestlig land som var barnløse og ville adoptere. Omsider kunne de hente en sju år gammel gutt fra Russland. Stor lykke, men bare for en stund. Etter et halvt år satte de gutten på et fly og sendte ham tilbake til Russland. Ekteparet kunne melde at gutten var «mentalt ustabil».

Russiske leger undersøkte stakkaren og sa at det ikke var noe galt med ham. Saken kom i avisene, og selveste presidenten i landet uttalte at det å avvise dette barnet var en «avskyelig handling, ikke bare umoralsk, men også imot loven».

Jeg er helt enig. Men jeg er faktisk ikke overrasket. I kjølvannet av abortpraksisen, kjønnsnøytrale ekteskap og tanken om «retten til barn, for noe annet er jo diskriminering» får vi etter hvert et barnemarked med store penger i omløp. Og da må man vel ha en slags klagerett og angrefrist?

Nei, stakkars barn som ikke får lov å være «mentalt ustabile» av og til.

Da er det noe helt annet med Gud. Han har skapt oss alle og er glad i oss uansett. Han vet vi kan være ustabile og ha mange andre svakheter som kommer og går. Men angrer han? Nei, han har skapt oss bevisst og planlagt. Og tar vi imot frelsen i Jesus, er vi adoptert fullt og helt, uten noen angrefrist eller returrett.

Paulus forteller: «Da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår» (Gal 4,4-5). Barnerett handler om adopsjon. Gud kjøpte oss ved hjelp av sin egen Sønn. En svært høy betaling, spør du meg. Han vil ikke finne på å sende oss som pakkepost tilbake.

Særlig stabile er vi ikke. Det går opp og ned med troen, og vi roter det til i forhold til venner og skolekamerater. Avviser Gud? Nei, Jesus satset et kort og hektisk liv på å frelse oss. Veien gikk via Betlehem, Galilea, Judea, Samaria og korset utenfor Jerusalem.

Du er både adoptert og gjenfødt når du vender hjertet ditt mot Jesus. Da er du Fars sønn eller datter, bror eller søster til Jesus, og Ånden knytter deg til hele den Allmektiges verdensvide familie.

OPM702