En ikketruende baby
Daniel Paul Matthews har laget en historie som får oss til å tenke. Sett at engelen Gabriel kom tilbake til himmelen, skyndte seg fram til Gud og sa: «Jeg har gode nyheter, og jeg har dårlige nyheter.»
Gud sa: «Vel, gi meg de gode nyhetene først.»
«De gode nyhetene er,» sa engelen, «at oppdraget er fullført. Jeg har besøkt de menneskene du ba meg besøke. Jeg fortalte dem det du ba meg fortelle dem. Og det er fullført.»
Og Gud sa: «Og hva er så de dårlige nyhetene?»
«De dårlige nyhetene,» sa engelen, «er at de menneskene der nede på jorden er fryktelig redde for deg. Hver gang jeg viste meg for noen, måtte jeg begynne med å si: «Frykt ikke – vær ikke redde!» For de var så redde for at du skulle komme altfor nær dem.
Da sa Gud til engelen: «Dette er grunnen til at jeg vil sette i verk den planen jeg har lagt. Jeg må selv komme til verden fordi menneskene er så redde. De er så fulle av frykt at jeg må bringe budskapet om at de ikke lenger trenger å være redde.»
Engelen spurte: «Hvordan vil du gjøre det, siden de er så redde?»
Gud sa: «Det er ett sted på jorden hvor mennesker ikke er redde, og det er når de står overfor en liten baby. Folkene på jorden er ikke redde for et lite, nyfødt barn. Når barnet er født, er de glade og takknemlige uten å være redde, ja, det er et eneste stedet i livet deres der de ikke er redde. Derfor vil jeg komme til jorden. Jeg vil bli et lite barn, og de vil ta imot meg helt uten frykt.»
Ja, denne legenden er oppdiktet, men den har et poeng. Gud har vist seg på mange måter gjennom historien. Han har vist seg i stormer og ulykker, i velsignelser og gode dager og talt gjennom engler. Men mange har ikke sett ham når han kom på dramatiske måter. Men de må vel se ham i et lite barn?
Jesus ble presentert av engler med overbevisende ord. Han ble utropt som frelser, Messias, Herren i Davids by. Men de som oppsøkte ham, så bare et lite barn, svøpt og liggende i et fôringstrau for dyr – en krybbe. Maria hadde fått høre at barnet hun skulle føde, «skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» «Derfor,» sa engelen, «skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.»
Barnet var lite og uskyldig, skjørt og sårbart. Men engelen sa store og underfulle ting om dette barnet. Slik har Gud talt uten å skremme, uten å ta fra oss vår frihet. Derfor er julen en underlig handling fra Guds side. Ved å komme som et uskyldig barn handlet han på en måte som bare Gud kunne.
OPM824
