Pinsepastor beklager usunne tendenser

Av Jan Ingar Grindheim

Hegertun er pastor i Filadelfia Oslo og sitter i Pinsebevegelsens lederråd. I et intervju med Gimlekollen Radio forteller Hegertun at han gjennom sitt virke over årenes løp har møtt mange barn og slektninger av tidligere generasjoner pinsevenner, som forteller om negative erfaringer med trossamfunnet.

Trist og opprørt

- Jeg har latt meg overraske av hvor mange sårede mennesker som har tatt avstand, ikke bare fra menighetsliv, men også fra troen selv på grunn av det de har møtt i kirken. Mange av fortellingene jeg hører har gjort meg trist og opprørt over at mennesker er påført unødvendige smerter av et felleskap som burde hjelpe og bære deres byrder, sier Hegertun.

- Den stien som har blitt forkynt har vært så smal at det har vært nærmest umulig å holde seg innenfor, og man har spilt på dårlig samvittighet og skam. I miljøer hvor det å lese ukeblad, gå på kino, høre musikk, ja egentlig det meste var farlig, da er jeg nesten mer fascinert av at noen i det hele tatt ble værende enn jeg blir overrasket over at noen gikk, sier Hegertun.

Åndelig hovmod

I tillegg til moralisme og loviskhet er Hegertun oppgitt over det han mener er åndelig hovmod og uviselighet, blant annet av personer som i en posisjon av å være pastor eller predikant har sagt bastante ting om verdensutviklingen ut i fra endetidsprofetier, som i ettertid ikke har vist seg å samsvare med virkeligheten.

- Man har gitt folk kart til å gå ut i verden med som ikke har holdt fordi de ikke har vært sanne. Det er en dårlig ballast å gi, for når folk erfarer at ”dette ble jeg fortalt, men det stemmer ikke”, hvordan kan vi da forvente at de skal tro på de sentrale trossannhetene om hvem Jesus er og hvorfor han døde? Vi kan ikke forvente at folk sorterer når kirken selv ikke sorterer, sier Hegertun.

Hegertun forstår at folk som er oppvokst med slike verdensbilder, enten det er i en pinsemenighet eller andre steder, har tatt avstand fra troen fordi man ikke har funnet rom for å være der. Kirken er ment til å være større, romsligere og rausere, mener han.

Gale Gudsbilder

- Det er så mange mennesker som har tatt avstand fra troen, som har mistet en god Gud og mistet Jesus som en venn gjennom livet, fordi man ble gitt bilder av Gud og Jesus som ikke stemmer med det nye testamentets fortelling, sier Hegertun.

- Gud er en god Gud, og Guds rike er gode nyheter. Dessverre har kirken og vi som predikanter og prester en tendens til å ta disse gode nyhetene og putte dem inn i våre firkanter og bokser, og gjør en for hard religion ut av det, sier Hegertun.

Etterlyser ærlighet

- Når noen gjør de minste vondt i Guds navn, da må vi også kunne snakke sant om det. Det smerter meg å se at det ofte er de mest samvittighetsfulle, de som har tatt mest på alvor det som har blitt sagt, som har fått det vondest. Mens noen har vært pragmatiske nok til å sortere ut ting som er predikantenes egne meninger, så har andre tatt på alvor når det blir sagt at hvis man går på kino, eller bare har lyst til å gå på kino, så blir man ikke med hvis Jesus kommer igjen, sier Hegertun.

Viktig med egne erfaringer

Hegertun tror det er andre utfordringer nå enn det man opplevde tidligere, og at disse problemene ikke er utbredt i samme grad.

- Men vi er selvfølgelig aldri frikjent og må hele tiden jobbe med dette. Styrken med karismatiske miljøer er at man kan hjelpe mennesker til å gjøre egne erfaringer av Gud og utvikle et personlig forhold til Jesus slik at troen blir levende og ikke bare en teori. Skyggesiden er at man kan søke ytringer for ytringenes egen skyld eller at man blir åndelige opplevelsessøkere mer enn man blir ærlige, gudfryktige disipler.

Lederansvar

- Ledere må tørre å innrømme feil, og for alt i verden unngå å åndeliggjøre kritikk. Vi må rett og slett kunne si at vi er mennesker som går på en vei sammen og vi leter etter å finne den beste veien å følge Jesus på. På den veien gjør vi gode og dårlige valg og vi trenger alle å lære av hverandre. Derfor må vi tørre å ha miljøer der vi snakker sant og ærlig med hverandre, samtidig som vi bygger hverandre opp og finner det gode i hverandre, sier Hegertun.

- Lederskapet må ta særlig ansvar og holde øynene åpne for svermeri og avsporinger, men det må ikke legge en demper på lidenskapen og brannen til å følge Jesus og tilbe Gud gjennom de livene vi lever, sier Hegertun.