Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må vi intensivere misjonsarbeidet!

Jesus kommer igjen!

​​​Som mennesker og som kristne har vi alle fått noen år, tiår, å leve på denne jord. Samtidig vet en Jesu etterfølger at det vil komme en evighet. Overgangen mellom dette livet og det vi kaller for det evige liv er din og min dødsdag. Eller - overgangen til evigheten kan også skje hvis vi får oppleve at Jesus kommer igjen i vår levetid. For på et eller annet tidspunkt i verdenshistorien vil det skje at Jesus Kristus kommer tilbake. Tiden slik vi kjenner den vil stoppe. Gud vil dømme verden og evigheten vil begynne.

At Jesus skal komme igjen, det lærer Bibelen oss. «Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer ... Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.» (Matteus 24,42.44). Dette er Jesu egne ord om hans gjenkomst.

Kristne tror og bekjenner «at» dette vil skje, men vet ikke «når». Sitter du med en togtabell eller en bussrute foran deg, så vet du både at og når toget og bussen kommer. Men når det gjelder Jesu gjenkomst vet vi kun at det vil skje, men ikke når.

Likevel – tenk deg nå at du visste at Jesus kom tilbake neste år. Hva ville du da ha brukt den gjenværende levetiden til? Hva ville du prioritert annerledes i livet? Hvordan ville du på en best mulig måte ha forberedt deg på å møte Guds Sønn?

I andaktsserien kalt «Hvis Jesus kommer igjen neste år», skal vi sammen se på ulike sider knyttet til gjenkomsten og hvordan vi best mulig kan forberede oss. I den felleskristne apostoliske trosbekjennelse heter det at Jesus «skal komme igjen for å dømme levende og døde». Nei, det er langt fra sikkert at det vil skje til neste år. Det kan jo allerede inntreffe i år!

Et siste og sikkert tegn på Jesu gjenkomst er det vi kaller for misjon. I en av sine siste taler til disiplene snakket Jesus om tider som skal komme, om det vi kaller for «de siste tider». Her gir Mesteren etterfølgerne innblikk i noe av det som skal skje før han kommer tilbake for å avslutte vår tidsregning. De troende skal oppleve forfølgelse og motgang. Krig, sult og naturkatastrofer må vi også regne med. Men så til slutt i talen kommer Jesus med positive framtidsutsikter når han sier at evangeliet om ham skal forkynnes til alle folkeslag. «Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt 24,13-14).

Derfor – hvis vi visste at Jesu kom igjen til neste år, så ville – forhåpentligvis - kirker og misjonsorganisasjoner gjort hva de kunne for å intensivere misjonsarbeidet. Kongens bud har hast! Det står om evigheten – frelse eller fortapelse – for millioner, ja milliarder av mennesker!
 

Folkeslag

Når Jesus snakker om «folkeslag» så tenker han ikke primært på land og nasjonale grenser. Det greske ordet som her brukes er ‘etnos’, slik vi bruker det i ordet etnisitet. Dette handler om mennesker med en felles identitet, kultur og bakgrunn som gruppen deler, noe som skiller dem fra andre grupper. Fellestrekkene kan være språk, religion, skikker, mat, historie eller avstamning, og disse faktorene gir gruppen en følelse av tilhørighet til et folk. (definisjon fra Wikipedia).

Man regner med at det finnes ca. 17.500 slike folkegrupper i verden. (Joshua Project). Av disse folkegruppene regnes et sted mellom 7.000-7.500 som det vi kan kalle for «unådde» av evangeliet. Disse utgjør ca. 40 % av verdens befolkning. Alle folkeslag har rett på evangeliet, og alle folkeslag skal få muligheten å høre om frelsen i Jesus Kristus før han kommer tilbake. Altså – Bibelen sier ikke at alle mennesker kommer til å høre evangeliet før sluttstrek settes. Men på en aller annen måte vil budskapet om Jesus nå mennesker fra alle folkegrupper og nasjoner.
 

Unådd?

Hva vil det si å være «unådd» av evangeliet, å være en hedning? Mange tenker nok i moralske baner når de hører ordet «hedning». Altså, et menneske som lever syndig og har gjort dårlige moralske valg. Men selve ordet «hedning» (norrønt: hede) betyr opprinnelig «en som bor på landet». Den uopplyste bonden på landsbygda hadde ikke samme kunnskap som den utdannede byborgeren (gresk: politis). Slik sett handler «hedning» mer om mangel på kunnskap og ikke om dårlig moral.

Paulus skriver brev til de kristne i den hedenske byen Efesos, i datidens Lilleasia:
«Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden.» (Efeserne 2,11-12).

Paulus så ikke ned på hedningen, som et dårligere menneske enn ham selv. Nei, hedningens tragedie var at han ikke hadde fått del i evangeliet om Jesus. Han var uten kunnskap om frelsen i Kristus. Hedningen tilhørte «U-folket»; de som var uomskåret, uten Kristus, utestengt, uten israelsfolkets pakter og løfter, uten håp og uten Gud i verden.
 

Fra utenfor til innenfor

Men så fikk efeserne del i evangeliet. Om dette skriver Paulus videre i sitt brev til dem: «Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd. Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie.» (Efeserne 2,13-19)

Før efeserne kom til tro på Jesus, var de utenfor Guds rike. Men ved Jesu soningsdød på korset hadde de nå kommet inn i varmen. Nå stod de ikke lengre utenfor Guds menighet. Jesu blod, Guds nåde, maktet å låse opp døren som var evig stengt for hedningen.

Som kristne deler vi ofte verden inn i de kristne og de ikke-kristne. Samtidig, blant de ikke-kristne finnes det også to grupper; de som kan høre evangeliet og de som ikke har mulighet å høre budskapet om Jesus. Den siste gruppen kaller vi gjerne «The no choice people». Mange hedninger har ikke valget å si «ja» eller «nei» til å følge Jesus.
 

Satser vi på de unådde?

Vi kan spørre oss om i hvilken grad kirker og misjonsorganisasjoner satser på å spre evangeliet til unådde mennesker. Ja, intensjonen om å satse på ytremisjon er utvilsomt en del av den verdensvide kirkes DNA. Samtidig vil viljen og evnen til misjon vise seg i hvordan kirken bruker pengene, de innsamlede midlene samt personellressursene de disponerer. Her er det selvsagt ikke enkelt å måle nøyaktig. Men de med rimelig god oversikt mener at kun 3 % av verdens misjonærer jobber inn mot unådde folkegrupper, og at ca. 1 % av kollektpenger som kirker gir til ytremisjonsarbeid går til misjon blant de vi kaller for unådde. Altså – de som har førsteretten på evangeliet, de som trenger det mest, de får kun «smuler fra de rikes bord.»
 

Mediemisjon

Den verdensvide kristne kirke trenger å spørre seg hvordan vi på en best og mest effektiv måte kan dele de gode nyhetene om frelse i Jesus Kristus. Evangeliseringsmåtene kan være ulike. Men her vil jeg avslutningsvis nevne betydningen av mediemisjon.

Dette handler om at vi benytter oss av de ulike kanaler som finnes for å spre evangeliet effektivt til flest mulig mennesker på kort tid, på måter og til områder det ellers kanskje ville vært vanskelig/umulig å nå. Nettopp dette er NOREA Mediemisjon sitt kall og oppdrag; å nå de minst nådde, de unådde. Vi er en spesialenhet for de vanskelige misjonsoppdrag. «Vanskelig» kan skyldes politiske, språklige, kulturelle, geografiske eller andre årsaker.

«Han/Herren er den som sender sitt budskap til jorden, hurtig løper hans ord.» (Salme 147,15) «Hurtig løper Guds ord» skrev salmeforfatteren. Ja, hva er hurtig? Hvordan får vi Ordet hurtig fram?

«Gjer Kristus kjend for verdens millionar!
Send Ordet ut med lydlaus strålehær!
So snøgt det går dei mange tusen miler,
med lækjedom til all den vide verd.»
(sang av Trygve Bjerkrheim)

Gjennom internett, radio og TV sendes Guds ord ut som en «lydlaus strålehær» slik sangforfatteren Bjerkrheim uttrykker det.

Mediemisjon gjør seg altså bruk av teknologi som har til hensikt å nå en stor mengde mennesker på kortest mulig tid. I vår tid kan vi sende lyd- og bildesignaler som deler evangeliet med folkeslag som ellers ikke ville blitt nådd gjennom tradisjonell misjonsvirksomhet.
 

Tilbedelsen er målet

Den amerikanske teologen John Piper har sagt følgende om misjon: «Misjon er ikke målet for kirken. Tilbedelsen er målet. Misjon er middelet for at nye skal tilbe den eneste levende Gud.» I Johannes Åpenbaring – den siste bok i Bibelen – kan vi flere ganger lese om at i evigheten skal folk fra alle stammer og tungemål stå foran tronen og tilbe det slaktede Lammet – Jesus Kristus. Her vil det også være mange nordmenn, takket være at noen misjonærer reiste til Norge rundt år 1000 for å vitne om troen på Jesus Kristus. Vi nordmenn må derfor ikke glemme at vi også en gang var et hedningefolk. Vi har kun en 1000-årig kristen historie. Vi må huske hvor vi kommer fra! For hvis vi glemmer vårt hedenske utgangspunkt, da glemmer vi også å gi evangeliet videre. Så – hva med folkeslagene, de «unådde» som har ventet i 2000 år? Hvor lenge skal de vente? Vi kan ikke la de vente så lenge at de ikke hører budskapet om frelsen i Jesus før han kommer tilbake og setter sluttstrek.

Hvis Jesus kommer igjen neste år, da har vi knapt med tid til å få evangeliet ut. Men vi har tid!

BB 070

Dette er femte artikkel i andaktsserien "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så ..."

Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må du ikke bli overrasket!" 
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må jeg holde meg våken!"
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må vi dele troen på Jesus!"
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så bør jeg følge med på hva som skjer i og med Israel!"
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så har jeg mye å se fram til!" (kommer)
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så lever vi fortsatt med Gud!" (kommer)

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren