Hvis Jesus kommer igjen neste år, så bør jeg følge med på hva som skjer i og med Israel
Jesus kommer igjen!
Som mennesker og som kristne har vi alle fått noen år, tiår, å leve på denne jord. Samtidig vet en Jesu etterfølger at det vil komme en evighet. Overgangen mellom dette livet og det vi kaller for det evige liv er din og min dødsdag. Eller - overgangen til evigheten kan også skje hvis vi får oppleve at Jesus kommer igjen i vår levetid. For på et eller annet tidspunkt i verdenshistorien vil det skje at Jesus Kristus kommer tilbake. Tiden slik vi kjenner den vil stoppe. Gud vil dømme verden og evigheten vil begynne.
At Jesus skal komme igjen, det lærer Bibelen oss. «Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer ... Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.» (Matteus 24,42.44). Dette er Jesu egne ord om hans gjenkomst.
Kristne tror og bekjenner «at» dette vil skje, men vet ikke «når». Sitter du med en togtabell eller en bussrute foran deg, så vet du både at og når toget og bussen kommer. Men når det gjelder Jesu gjenkomst vet vi kun at det vil skje, men ikke når.
Likevel – tenk deg nå at du visste at Jesus kom tilbake neste år. Hva ville du da ha brukt den gjenværende levetiden til? Hva ville du prioritert annerledes i livet? Hvordan ville du på en best mulig måte ha forberedt deg på å møte Guds Sønn?
I andaktsserien kalt «Hvis Jesus kommer igjen neste år», skal vi sammen se på ulike sider knyttet til gjenkomsten og hvordan vi best mulig kan forberede oss. I den felleskristne apostoliske trosbekjennelse heter det at Jesus «skal komme igjen for å dømme levende og døde». Nei, det er langt fra sikkert at det vil skje til neste år. Det kan jo allerede inntreffe i år!
Det nye testamentet underviser oss om hva som skal skje i endetiden. Bl.a. beskrives ulike tegn som varsler oss om at denne tid og jord går mot avvikling og at Jesus snart kommer igjen. (Mer om dette i artikkelen «Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må du ikke bli overrasket!») Nå vil vi rette fokuset mot jødene og Israel. Det som skjer og vil skje med dette folket innevarsler også at Jesu gjenkomst står for døren.
Jødene, Jesus & co.
Som de aller fleste er klar over, så fokuserer Det gamle testamentet omkring jødefolkets historie. Vi møter fortellingene om stamfedrene Abraham, Isak og Jacob, samt deres etterkommere. Vi leser den spennende og dramatiske historien om Moses og israel-folkets vandring fra Egypt til Kanaans land. Vi kunne fortsatt med å nevne kong David, dronning Ester og andre troshelter som fyller jødenes helligste skrift, det vi kristne kaller for Det gamle testamentet.
Når vi så kommer over til Det nye testamentet, vil mange tenke at denne delen av Bibelen handler om folkeslagene mer enn om jødene. Ja, misjon ut til folkeslagene er åpenbart en sentral del av Det nye testamentet. Men vi må ikke glemme at de fleste vi møter i denne delen av Bibelen faktisk var jøder. Jesus selv var jøde, noe også disiplene og Paulus var. Hele Bibelen har blitt til i en jødisk kultur hvor jøder har spilt hovedrollene i frelseshistorien.
Israel
Det vil føre for langt i denne artikkelen å gå inn på jødenes historie fra Abraham og fram til vår tid. Men her et par avgjørende hendelser: Rundt år 70 e.kr. ble den jødiske befolkningen spredt da romerne brente Jerusalem og templet der ble ødelagt. I 1948 erklærte jødenes leder David Ben-Gurion at Israel skulle være den jødiske stat. Landet ble etablert for å beskytte folket som ikke var langt unna å bli utryddet under den andre verdenskrig.
Siden den gang har de levd med trusselen om krig og utslettelse fra flere av nabolandene. I dag framstår Israel som et moderne land med en velutrustet hær klar til krig. Israel er viden kjent for bl.a. teknologiske framskritt, vitenskap og forskning. Av de som har vunnet nobelprisen innen medisin eller fysikk er hele 25-30 % jøder, selv om jødene utgjør kun 0,2 % av verdens befolkning.
At jødene er Guds folk, betyr ikke at vi som kristne må støtte alt som politikere og den til enhver tids sittende regjering i Israel gjør og bestemmer. Det vil naturlig nok være ulike syn på om de politiske beslutninger Israel tar overfor naboland er etter Guds vilje. Krig og konflikt har fulgt i Israels fotspor siden etableringen i 1948. Jesus sa: «Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.» (Matteus 5,9). Derfor trenger vi å be om fred og for de som tar avgjørelser som innebærer krig eller fred. Vi trenger å velsigne Israel, tale vel om det folket som Jesus Kristus selv kom fra.
Et forfulgt folk
Som sagt - opp gjennom historien har jødefolket mer enn noe annet folkeslag opplevd forfølgelse i stor skala. Den kristne kirke har på mange måter gjennom flere århundrer hatt en heller dårlig historie overfor jødefolket. Flere av forfølgelsene har nettopp skjedd i det vi kaller for «det kristne Vesten.»
I dag er det nok mer i den muslimske verden at hatet blomstrer mot jødefolket. Spesielt i Midtøsten tåles det dårlig at det finnes et lite land hvor islam ikke er hovedreligion. Heldigvis finnes enkelte moderate muslimske stater som prøver å normalisere forholdet til Israel og leve i fred med den jødiske stat. Andre land har i stedet et uttalt mål om å fjerne Israel fra kartet. De ville gledet seg om den jødiske befolkningen forsvant fra Midtøsten. Så vi trenger ikke undre oss over at det nesten ikke finnes jøder igjen i enkelte av de mest antisemittiske landene i Midtøsten.
Hva skyldes dette hatet? Noe skyldes politiske årsaker og misnøye med Israel sin politikk og handlemåte overfor nabofolkene. Samtidig ligger andre årsaker til hatet på et dypere og åndelig plan. Israel mislikes fordi det er Guds land og jødene er Guds folk og hans øyensten (5 Mos 32,10; Sakarja 2,12). Herren verner fortsatt folket som han for lenge siden valgte ut. Han har ikke forkastet jødefolket, selv om de avviste Jesus som Guds Messias. Nettopp fordi jødene fortsatt er Guds folk prøver djevelen det han kan for å ødelegge folket som frelseren selv kom fra. Vi kan ikke forvente at politikere ser denne dypere årsaken til jødehatet. Men en kristen som tror Bibelens ord og løfter til Israel, vil skjønne at antisemittismen også har åndelige årsaker.
Gud utvalgte jødefolket, fra patriarken Abrahams tid. «Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg vil jeg forbanne» (1 Mos 12,3) sa Herren til Abraham. Gjennom sønnen Isak og barnebarnet Jakob etablerte Abrahams etterkommere seg som israelittene, og med tiden ble Jerusalem deres hovedstad. Mer enn noen gang, i vår tid, trenger vi å be om fred for Israels folk, ja, også for alle folkegrupper i Midtøsten. «Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg.» (Salme 122,6)
Guds folk – ett eller to?
Men – hva har så Israel og jødefolket som nasjon å gjøre med det som har med Jesu gjenkomst å gjøre? Dette er et tema mange har sterke meninger om. Alt fra de som mener at Gud har to separate folk – kristne og jøder – med egen frelsesplan for hvert av folkene, til de som på den andre siden mener at den kristne kirke har overtatt alle Guds løfter til Israel og jødefolket som vi finner i Det gamle testamentet. Det sistnevnte synet kalles gjerne for «erstatningsteologi» - altså at fra og med Jesu komme har den kristne kirke erstattet Israel fullt og helt som Guds folk. Israel har etter dette synet ingen særstilling lenger blant jordens folk og nasjoner. Å gå nærmere og grundigere inn på de ulike syn her vil være for vidtrekkende.
Selv tenker jeg at det er de som tror på og bekjenner Jesus som herre og frelser som er Guds folk. Men samtidig har ikke Gud forlatt, forkastet eller glemt jødefolket (Romerne 11,1ff.) Herren holder sin hånd over dem, og løftene han gav til fedrene – patriarkene – de står fortsatt ved lag. Herren Gud lovte Abraham at hans etterkommere skulle få et eget land. (1 Mos 12). Videre skulle den første patriark bli opphavet til et stort og tallrikt folk (1 Mos 15,5). Og nå – etter ca. 1900 år i landflyktighet (70 e.Kr. til 1948), vender jøder fra hele verden tilbake til Israel og Jerusalem. Og i tiden fra folket har vendt hjem til Israel og fram til Jesus kommer igjen vil mange jødefiendtlige land og folkegrupper kjempe mot Israel.
En urviser på Guds endetidsklokke
I Matteus 24 snakker Jesus om de siste tider, og tegnene vi skal se etter på at han kommer igjen. Mange tenker og tolker at i versene 32-33 så snakker Mesteren på en billedlig måte om Israel: «Lær en lignelse av fikentreet [Israel]: Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren.»
Med dette bildet forutsier Herren selv at Israels og jødefolkets skjebne vil være et tegn i tiden på at hans gjenkomst nærmer seg. Vi skal opplagt være forsiktige med å ha for bastante meninger om at enkelthendelser i historien knyttet til jødefolket innevarsler at Jesu gjenkomst straks vil skje. Samtidig må vi ikke overse at Israel er Guds urviser på historiens klokke. Gjennom det som skjer med Israel og jødefolket blir vi klar over at vi lever i endetiden.
Ikke minst skal Israel i endetiden få betydning for misjon til verdens folkeslag. Først skal store deler av jødefolket selv bli frelst. Deretter vil de få en sentral posisjon og rolle i utbredelsen av evangeliet til nye folkeslag. Pr. nå er andelen av jøder som tror at Jesus fra Nazareth er Messias dessverre liten. Men på et tidspunkt i historien vil det komme en vekkelse over Israel som fører til at store skarer kommer til tro på Jesus som deres frelser (Romerne 11,25-29). Når skal denne vekkelsen komme? Noen tenker at dette først vil skje når alle folkeslag har fått del i evangeliet. Så skal det komme en periode på «tusen år» (Joh åp 20) hvor Israel skal bli frelst og lede an i misjonsarbeidet. Vel – dette er store og vanskelige teologiske spørsmål som det finnes ulike syn på – nettopp fordi Bibelen ikke tegner opp et nøyaktig framtidskart for oss. Hva som er billedlig tale og hva som menes bokstavelig er ikke alltid like enkelt å skjelne mellom.
Men uansett har vi gode grunner for å mene at hva som skjer med Israel og jødenes skjebne vitner om at Jesu gjenkomst nærmer seg. Så siden vi vet at Jesus snart kommer igjen, så bør vi følge nøye med på hva som skjer med Israel og jødene.
BB 069
Dette er fjerde artikkel i andaktsserien "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så ..."
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må du ikke bli overrasket!"
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må jeg holde meg våken!"
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må vi dele troen på Jesus!"
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må vi intensivere misjonsarbeidet!" (kommer)
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så har jeg mye å se fram til!" (kommer)
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så lever vi fortsatt med Gud!" (kommer)
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren
