BESØK
Han ante nok at det var noen der inne, men selv om han ringte på flere ganger, var det ingen som åpnet.
Før han dro, skrev han på et visittkort og stakk inn under døra: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham ... Åpenbaringsboken 3,20.»
To dager senere fikk presten et visittkort i posten, og på det sto det skrevet: «1. Mosebok 3,10: Jeg hørte deg i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.»
Ja, slik kan bibelkyndige mennesker utveksle sine hilsener. Og sant nok: Det passer ikke alltid like godt å få besøk.
Men frykten for å komme på et ubeleilig tidspunkt gjør at de aller fleste har sluttet å gå på besøk. Det er jo så lettvint å ta en telefon eller sende en e-post. Men det blir vel ikke det samme? For ved et personlig besøk kjenner vi varmen, vi kan se hverandre inn i øynene, og fremfor alt: Vi har bedre tid.
Da kan vi gi hverandre en stor og viktig gave: oppmerksomhet ikke bare et par minutter, men så lenge at vi kan rekke å bevege oss litt under det overflatiske hos hverandre.
Derfor tar jeg i dag fram besøk som en verdi som ikke må bli borte på veien.
Bibelen legger stor vekt på dette å komme på besøk. Da apostelen Paulus hadde grunnlagt menigheter rundt om i Lilleasia, så han hvor viktig det var at han personlig kom til dem.
Hans andre misjonsreise hadde nettopp dette formålet: en gjenvisitt.
Bibelen forteller: «Da det var gått en tid, sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan de har det!»
De ville besøke dem for å se hvordan de hadde det. En så enkel begrunnelse er tilstrekkelig når vi ringer på døra for å besøke noen.
Ofte kan det være greit å være to sammen når vi går på besøk. Den apostelen som skrev Hebreerbrevet, hadde i likhet med Paulus en følgesvenn når han var på gjesting. Han skrev:
«Dere skal vite at vår bror Timoteus er løslatt. Hvis han kommer snart, skal jeg besøke dere sammen med ham.»
Her er det som om apostelen venter på at han kan få ta med seg en venn og komme på besøk.
Men stjeler vi ikke tid fra hverandre ved å komme på besøk?
Dag Hammarskjöld skrev en gang litt syrlig: «Du må ligge på sykehuset for at man skal kunne innbille seg at man ikke stjeler din tid ved besøk.»
Nei, slik må det ikke være. Vi stjeler ikke tid ved besøk. Vi gir tid. Paulus ville gi ekstra tid da han skrev: «Jeg vil ikke besøke dere nå bare på en gjennomreise, for jeg håper å kunne bli hos dere en tid, om Herren gir meg lov.»
Han la opp til et kvalitetsbesøk ved å ta seg god tid.
