BESLUTTSOMHET
En dag ble han spurt av en annen pianist om han kunne være klar til å fremføre en konsert på kort varsel.
Den berømte Paderewski svarte: «Jeg er alltid klar. Jeg har øvd åtte timer hver dag i førti år.»
Den andre pianisten svarte: «Jeg ønsker jeg hadde vært født med en slik besluttsomhet.»
Paderewski svarte: «Vi er alle født med den. Men jeg har brukt min.»
Besluttsomhet, hva er det? Det er evnen til å ta beslutninger.
Jo, vi kan være i tvil og nøle. Noen er visst mer i tvil enn andre. Den som vil ha alt fullkomment klart før han tar en avgjørelse, klarer knapt å ta en avgjørelse i det hele tatt.
Men så må kanskje avgjørelsen tas. Så viser det seg at beslutningen var riktig, og vi gleder oss over at den ble tatt i tide. Eller det kan vise seg at beslutningen var dårlig.
Kanskje får vi sjansen til å ta avgjørelsen på nytt. Eller vi må leve med en avgjørelse som kanskje ikke var helt vellykket.
Besluttsomhet er å stå på når kursen er lagt, slik pianisten gjorde.
Da den romerske keiseren Cæsar i år 49 før Kristus gikk over grenseelva Rubicon og dermed startet borgerkrigen, sa han: Jacta est alea – loddet er kastet. Beslutningen var tatt. Nå ville han holde fast på det han hadde besluttet.
Besluttsomhet, er det en verdi som er blitt borte på veien? Er det ikke en verdi å kunne ta avgjørelser og å stå fast på de avgjørelsene vi har tatt? Da kan det skje som antakelige skjedde med Paderewski: Han viste sin besluttsomhet, og deretter snudde besluttsomheten seg rundt og tok et godt tak i ham.
En mann som heter Halford Lucock, forteller om en lignende besluttsomhet. «Jeg ble imponert,» skriver han, «da jeg hørte at dirigenten Eugene Ormandy fikk skulderen ut av ledd en gang han dirigerte Philadelphia symfoniorkester. Jeg vet ikke hva de spilte. Det var sikkert ikke Mozart. Kanskje Stravinsky. Men i alle fall var han besluttsom og gikk helt og fullt inn for oppgaven.
Jeg har måttet spørre meg selv: Har jeg noen gang vært så besluttsom og ivrig at jeg har fått noe ut av ledd? Jeg kan ikke huske at slipset mitt er blitt skjevt engang!»
Besluttsomhet og begeistring kan gjøre et gjennomsnittsmenneske fremragende. Likegyldighet og slapphet kan gjøre en fremragende person gjennomsnittlig.
Det trengs ikke store mennesker for å utrette store ting. Det trengs bare besluttsomme og hengivne mennesker.
Apostelen Paulus forteller i Bibelen om de kristne i byen Korint. De var nye kristne, mange av dem var fattige, tidligere slaver.
Men de hadde en forbilledlig besluttsomhet. «De ga,» skriver apostelen, «ikke bare slik vi hadde håpet, men de gav seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje.» Det kaller jeg besluttsomhet og hengivenhet.
De ga seg selv til Gud og til tjenesten for ham.
