AKTELSE
Philadelphiaorkesteret spilte med Eugene Ormandy som dirigent. Det var levende musikk av første klasse som de fleste av oss bare får oppleve noen få ganger i livet, forteller han som opplevde det.
Men like foran ham satt et halvt dusin tenåringer. De spiste popkorn. Lyden av popkornspising har de fleste hørt mange ganger. Men ikke ofte mens Eugene Ormandy dirigerer.
– De kunne visst like godt ha lyttet til et leketøyspiano, sa mannen, og han fortsatte:
– Hendelsen er for meg blitt et bilde på hvordan vi lever i Guds univers, uten å vise aktelse.
Vi har så lite undring.
Vi viser så lite respekt.
Det synes ikke å gjøre noen forskjell om vi bor midt i en menneskeskapt søppeldynge, eller om vi omgir oss med skjønnheten i Guds skaperverk, skriver denne kloke mannen.
Det er en verdi som ikke må bli borte på veien: aktelse, et fint, gammelt ord for det å vise finfølelse, skånsomhet og respekt for de virkelig verdiene.
I Bibelen blir denne verdien omtalt flere ganger. Skriften taler for eksempel om at arbeidstakere skal vise ærbødighet og hensyn overfor arbeidslederne sine: «Dere tjenere: Vær lydige mot deres jordiske herrer, med respekt og aktelse av et oppriktig hjerte, som mot Kristus selv.»
Og apostelen Peter sier det på denne måten: «Dere tjenere: underordne dere under deres herrer og vis dem respekt – ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange.»
Det synes som Bibelen særlig legger vekt på aktelse overfor mennesker. Der gikk Jesus selv foran og viste oss et eksempel. Folk på den tiden kunne snu seg vekk i forakt og spytte på mennesker som hadde brutt Guds bud.
Men Jesus ble kalt «tolleres og synderes venn» – det betyr at han faktisk kunne opprette et vennskapsforhold til slike som tjente okkupasjonsmakten eller hadde et eller flere lovbrudd bak seg.
Det var radikalt på den tiden, og det er høyst uvanlig i dag også: å være venner med, å godta de nærmest kriminelle.
Jesus gjorde aldri grensene mellom rett og galt uklare. Men han hadde kjærlighet til alle og viste aktelse for enhver, fordi vi alle har vårt gudgitte menneskeverd.
Det er flere grupper mennesker folk viser lite respekt for i vårt samfunn, blant andre de eldre.
Bibelen taler negativt om dem som «hadde ingen aktelse for de gamle».
Og i den siste tid, skriver apostelen Paulus, skal mange være preget av dårlige egenskaper. Noen skal da være «uten aktelse for det hellige».
Noe er vanlig – noe er hellig, noe er hverdagslig – noe fortjener aktelse.
Fremfor alt skal vi akte på Guds ord.
Om det skriver Peter: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted ...»
Ja, Ordet fra Gud er vel verdt vår aktelse.
