ADVARE
Mens presten sto der ved siden av sengen til Fredrik, så den gamle ut til å bli verre, og han signaliserte at han måtte få noe å skrive på.
Presten ga ham kjærlig et stykke papir, og Fredrik brukte sine siste krefter på å skrive ned noen ord, og så døde han.
Presten så ikke på lappen der og da, men la den i jakkelomma.
Da han under begravelsen var i ferd med å avslutte minneandakten, kom han plutselig på at han hadde den samme jakken på seg som da Fredrik døde. Så sa han:
«Nå skal dere høre: Fredrik rakte meg en lapp like før han døde. Jeg har ikke sett på den, men jeg kjente Fredrik, og jeg er sikker på at han har et ord til inspirasjon for oss alle.»
Presten tok fram lappen og leste: «Flytt deg, du står på oksygenslangen!»
Historien er antakelig for god til å være sann. Men den kan ha noen poenger likevel.
Det ene er at når vi mener å være gode, så kan vi tvert imot være fryktelig onde uten å vite det.
Det andre er at vi bør høre på den som vil si noe til oss. I dette tilfellet døde en mann fordi han ikke nådde fram med en advarsel!
Å advare og å la seg advare vil jeg peke på som en verdi i dag.
Det var for eksempel en meget gammel praksis at dommeren i retten advarte folk mot å falle i samme forbrytelse igjen. I den gamle jødiske loven sto det: «Hver gang det blir lagt fram for dere en rettssak av deres brødre … da skal dere advare dem, så de ikke synder mot Herren …»
Gud selv ga et ord til advarsel til de mektige i samfunnet gjennom dette ordet i Salmenes bok: «Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden!»
En kjenner av Bibelen har sagt at den gamle boken omtaler penger og rikdom mange steder. Men for hvert vers der den priser rikdommens goder, har den ti advarsler om rikdommens farer.
Vi har et fantastisk varselsystem i kroppen vår. Det heter smerte. Smerten advarer om at noe ikke er som det skal. Slik kan smerten faktisk ses på som et gode – kroppens egen advarsel om at vi må søke hjelp. Det som gjør at sykdommen spedalskhet får så stygge følger, er at pasienten ikke merker smerte, og derfor ikke har mulighet til å passe på kroppen sin.
En mann sa: «Mine mest smertefulle opplevelser er når jeg har hatt et problem, og ingen venner har brydd seg om å advare meg.»
Mangel på advarsel var altså hans store skuffelse. Å advare er en viktig verdi, enten du gir eller får advarselen.
Så tråkk ikke på oksygenslangen til din syke venn.
Og enda viktigere: Vær våken og reagere straks når han prøver å advare deg!
Og kanskje du selv i dag skulle advare en eller annen?
Det kan ha sin store verdi.
