ÆRBØDIGHET

De ville ha dyrket den i veksthus, de ville ha dannet løvetannklubber og skrevet løvetannbøker og fått løvetannen totalfredet. 

Men løvetannen er jo overalt, den ser ikke ut til å trenge oss, og den gjør visst akkurat som den vil. Derfor kaller vi den ugress og prøver å ta livet av den så snart vi kommer over den. 

For å spørre slik: Hva er det vi viser respekt for, hva viser vi ærbødighet, hva er det vi ærer i dagens samfunn? 

Av og til lurer jeg på om det fins noe vi ærer i det hele tatt. Bibelen skriver om en tid som skal komme: «Da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige.» Det var litt av en liste. Jeg merket meg dette: «uten respekt for det hellige.» Da fins det altså ikke ærbødighet for noen ting. 

Her har vi altså en verdi som er truet av utrydding: ærbødighet. Verdier som ligner, som ærefrykt, respekt, aktelse, heder og ære, må vi ikke miste. 

Det er ikke alle mennesker som er ærverdige, synes vi. Enkelte synes vi ikke fortjener å bli hedret. Sant nok, men jeg tror det er langt flere enn vi er klar over. Også små mennesker kan ha store egenskaper og kan ha gjort edle ting. 

Et stort menneske viser sin storhet ved den måten han eller hun behandler små mennesker på. Virkelig store mennesker har en følelse av at storheten ikke ligger i dem, men trer frem gjennom dem. Derfor er de ydmyke og gir æren videre til andre, og til Gud. 

Allerede tidlig i menneskenes historie hadde de lært å vise respekt for hverandre. Det fortelles om Israelsfolkets leder Josva. «Den dagen gjorde Herren det slik at israelittene fikk stor aktelse for Josva. Så lenge han levde, hadde de like stor ærbødighet for ham som de hadde hatt for Moses.» Aktelse og ærbødighet fikk Josva, og det var nødvendig om han skulle være leder. 

Viser vi aktelse og respekt for lederne våre, de foresatte og dem vi er sammen med? Bibelen er i hvert fall klar på at det skal vi gjøre. Der står det i det fjerde bud: «Hedre din far og din mor.» 

Og videre: «Oppfyll deres forpliktelser mot alle. Betal skatt til den som skal ha skatt, og toll til den som skal ha toll. Vis respekt for den som har krav på respekt, og gi ære til den dere skylder ære.» 

I Bibelens verden er det bare de dumme og de onde som viser forakt. De som tror på Gud, har ydmykhet til å vise mennesker ære, hedre dem som har gjort noe godt, respektere dem som har fått vanskelige oppgaver, og vise ærbødighet for alt Gud har skapt, kanskje til og med for løvetannen. 

Bibelen minner om at vi har et evig håp: «Siden vi altså får et rike som ikke kan rokkes, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt.»