VILLIGHET
Han skulle bli skutt idet klokkene ringte som rosignal og markering av portforbudet for natten.
Da klatret forloveden hans opp i klokketårnet flere timer før rosignalet. Hun bandt seg selv fast til den store kolven i klokka. Og da tiden for rosignalet kom og bare dempede lyder kom fra klokketårnet, forlangte Cromwell å få vite hvorfor det ikke kom noen klokkelyd.
Soldatene hans klatret opp for å undersøke og fant den unge kvinnen skadd og blødende etter å ha blitt slått fram og tilbake mot den store klokka. De brakte henne ned, og det fortelles at Cromwell var så imponert over hennes villighet til å lide på denne måten på vegne av den hun elsket, at han slapp soldaten fri med ordren: «Rosignalet skal ikke lyde i kveld.»
Det er noe storartet ved mennesker som er villige til å si nei til seg selv for å si ja til andre. Den unge kvinnen på Cromwells tid fikk en rik belønning – hun berget den mannen hun var glad i.
Andre ganger er belønningen mindre synlig og opplagt. Men det villige sinn, som viser seg i et ja og en aktiv handling, er en verdi vi ikke må miste. I mange tilfeller synes jeg villighet er en verdi som er blitt borte på veien.
Det er god og gammel tradisjon for at folk med lederansvar snakker sammen om egnede personer til oppgaver. Så blir de enige og retter et kall og en utfordring til den eller dem de har utsett seg. Når dette kallet møtes med villighet og et ja-ansikt, skaper det både optimisme og fornyelse hos dem som står omkring.
«Når hjertet er villig, finner det tusen veier. Når hjertet er uvillig, finner det tusen unnskyldninger,» er det sagt.
Det er inspirerende å være sammen med mennesker som i prinsippet er villig til å ta i et tak for alt godt, som har et ja på tungen til all god gjerning, og som med et lite sukk må konstatere at andre presserende plikter og oppdrag kommer i veien av og til.
Villighet er en verdi i superklassen. De villige blir rikt velsignet.
«La oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett,» sier Bibelen til ja-menneskene blant oss. Og på et annet sted legges det til at når noen får i oppdrag å ha tilsyn med en forsamling, så la det skje «med et villig sinn».
Ja, ordet fra Herren legger absolutt all god gjerning under villighetens perspektiv når det står skrevet: «Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren og ikke for mennesker.»
Salmeforfatteren i Det gamle testamentes verden hadde en visjon av dette da han skrev: «Ditt folk møter villig fram den dagen du mønstrer din hær. I hellig skrud kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød.»
Og kong David ba: «Hold meg oppe med en villig ånd!» Det synes jeg er fin bønn å leve i. Den villige ånd er god å ha, og den sprer godhet omkring seg.
