VILJEN
Og i tredje handling sier den samme Brand: «At ej du kan, dig visst forlates, – men aldrig at du ikke vil.»
Det er langt over hundre år siden Ibsen skrev om den sterke viljemannen Brand.
Siden den tid er ordet vilje nesten blitt borte på veien. Før snakket man om å styrke viljen hos barna og de unge, og en var opptatt av å vise god vilje og ville det gode.
Nå er det nesten ingen som snakker om vilje lenger. Men viljen er så absolutt en verdi vi ikke må miste.
«Hemmeligheten med suksess er bestandig å ville noe,» sa den kristne statsmannen Disraeli.
Det ble fulgt opp av politikeren Olof Palme, som skrev boken: Politik är att vilja något.
Biskop Nils Bolander skrev at verden vrimler av vilje-lurvete mennesker, gelémennesker, værhanemennesker.
Hvorfor er det blitt slik? Vi legger så stor vekt på nytelse, egoisme og frihet til ikke å gå glipp av det som tilfeldigvis skjer rundt oss. Så handler vi lett på impuls og etter innfall.
Resultatet blir ofte at vi blir styrt av andres vilje, ja, apostelen Peter skriver om de kristne at «det er nok at dere i den tid som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse».
Om ikke så mye av dette passer på deg som leser dette, så beskriver apostelen ganske realistisk det som kan skje når en bare flyter med strømmen og lar seg styre av andres vilje.
På en måte er viljen som en vaktmann for livet vårt. Akkurat som vaktmannen passer på store verdier, slik må viljen passe på den onde naturen i oss. Og så må vaktmannen få beskjed om å la den gode påvirkningen få slippe til, si ja til de gode handlingene og bekrefte at Guds gode vilje får skje i våre liv.
Jeg må få sitere mer fra Nils Bolander, som snakket om gelémennesker og værhanemennesker. Han skriver: «Det er alfa og omega å ha en vilje som er fanget av Gud. Vi skal ikke fornekte følelsene. De er ofte viljens motor. Men like visst som synden sitter i viljen, så sitter også redningen fra synden i viljen. ’En vilja ny och god,’ ber sangeren om.»
F.B. Meyer sier at «Gud holder oss ikke ansvarlige for hva vi føler, men for hva vi vil. I hans bedømmelse er vi ikke hva vi føler, men hva vi vil. La oss derfor ikke leve i følelsenes sommerhus, men i viljens hovedresidens, helt overgitt til Guds vilje».
Apostelen Paulus var opptatt av å be for de kristne rundt om i de nye menighetene. «Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand …»
Vi trenger en sterk og avgjort menneskelig vilje. Men denne viljen må fylles og preges av Guds vilje.
