VARME
Da kristendommen ble innført på Island, foretrakk innbyggerne å bli døpt i de varme kildene ved Hekla. Også i brennhete områder, både på slettene og i skogene, trakk folk alltid til varmt vann.
Derfor, skriver predikanten Spurgeon, er det like mye verdt å merke seg at folk er glad i åndelig varme. En kald sannhet, til og med en kald evangelisk sannhet, er aldri tiltrekkende … Religion er en rett som må serveres varm. Så snart den blir lunken, er den til å bli kvalm av …
Varme ord og varme hjerter, det lengter vi etter. Ofte møter vi det kalde og effektive samfunnet, de harde maskene, de kjølige ordene. Men det gir oss ingen glede. Som Trygve Bjerkrheim skrev:
Varme hjerter, varme hjerter,
det er hva vi trenger mest
på en jord hvor gråt og smerte,
sorg og nød er velkjent gjest.
Jo, vi kjenner gråt og smerte, sorg og nød. Derfor kan vi nesten aldri få nok av menneskelig og åndelig varme. Den er en verdi vi ikke må miste.
For over tre hundre år siden skrev en mann som het Philip Henry, et brev til datteren sin med råd om hvordan hun kunne holde seg varm. «Hvis du vil holde deg varm i denne kalde årstiden (det var i januar 1692), så skal du holde deg til disse fire rådene: 1) Kom deg ut i sola, under dens velsignede stråler er det varme og trøst. 2) Kom deg nærmere ilden. «Er ikke mitt ord som en ild?» står det. Tenk på hvor mange varmende ord som fins i Bibelen! 3) Hold deg i bevegelse og i aksjon – vekk til live den tjenestens nådegave som er i deg. 4) Søk det kristne fellesskapet. ’Hvordan kan den som er alene, holde seg varm?’»
Menneskelig og åndelig varme kan smelte den kaldeste og myke opp den hardeste.
Biskop Georg S. Geil forteller: «Det var ikke uten grunn en ung fange erklærte at det som dømte ham mer enn noe annet, verken var betjentenes eller anklagernes eller dommernes ord, men brevene fra hans mor. De dømte fordi hun ikke skrev: Du har forkortet mitt liv, gjort håret mitt hvitt, tråkket på mitt hjerte! – men hun skrev: ’Jeg er glad i deg!’»
Jo, kjærlighetens varme kan både tine og helbrede, lindre og trøste.
Vi tenker gjerne på apostelen Paulus som en kald, intellektuell teolog. Men som den gode menighetsplanteren visste han at varme og omsorg trakk folk til evangeliet. «Vi var milde iblant dere, som en mor når hun varmer sine barn ved sitt bryst,» skrev Paulus til de kristne i Tessalonika.
Og til de kristne i Roma skrev han: «Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre!»
Skal dere først drive konkurranse, så konkurrer i det å bruke de varme og oppmuntrende ordene!
