VANER
Og så snart hunden kom inn i Grønns gårdsplass, ble det fullt liv i både hunden og katten.
Katten løp i toppfart rundt huset med hunden hakk i hælene. Og da de kom rundt fra baksiden av huset, foretok katten et luftig svev og forsvant opp i et stort lønnetre.
Dette hendte hver gang Brun kom for å besøke Grønn.
Men etter noen år fant Grønn at han ville sage ned treet. Noen få dager etter kom Brun og hunden på besøk. Hunden satte etter katten. Fram fra baksiden av huset kom katten med hunden i hælene.
Katten var kommet ti meter opp i luften før den fant ut at noe var blitt annerledes!
Hvis denne historien er sann, beviser den at vanen er mektigere enn selv et stort lønnetre.
Vel, spøk til side: I dag vil jeg snakke om vaner som en god verdi. Nå fins det selvsagt dårlige vaner. Det er mulig mennesket kunne ha levd dobbelt så lenge hvis det ikke hadde brukt første del av livet til å tilegne seg vaner som forkorter den andre halvdelen.
En vane kan enten være den beste av alle tjenere eller den verste av alle herrer. Den verste sjef en kan ha, er faktisk en dårlig vane. Og dårlige vaner er som myke senger. Lette å legge seg i, vanskelige å komme opp av.
Men la oss tenke positivt og snakke om de gode vanene. Oppdrar vi barn, vet vi at det er en nøkkel til god oppdragelse å innarbeide gode vaner: rydde opp etter seg, si takk når du får en gave, sitte pent ved bordet, og så videre. Hvorfor ikke ta vanen til hjelp også i det åndelige livet, slik at vi innarbeider gode åndelige vaner?
Å gå på møter og gudstjenester er en slik hellig vane. Å lese i Bibelen er en annen. Å gi regelmessig til misjonen og til annet frivillig arbeid er en tredje god vane.
Jesus var for første gang i templet som tolvåring. Det var i samsvar med en vane og en skikk. Senere gikk han regelmessig i synagogen, den tids bedehus. En klok mann sa at et kristenliv som ikke festner seg i gode, hellige vaner, før eller senere vil løpe ut i sanden.
På en måte er vanene byggesteinene i livet vårt. Først bygger vi våre vaner, deretter bygger vanene oss.
Derfor en liten vekker i dag, at du kan tenke gjennom dine vaner. Binder de deg, eller frigjør de deg? Knytter de deg til noe positivt eller til noe negativt?
Vanens lenker er til å begynne med så lette at vi ikke merker dem – helt til de er så sterke at vi ikke klarer å bryte dem. Derfor trenger de å blir vurdert før de blir for sterke for oss. Hvis du ikke mestrer dine vaner, vil vanene mestre deg.
Et gammelt ord sier: Så en gjerning, og du høster en vane. Så en vane, og du høster en karakter. Så en karakter, og du høster en evig bestemmelse.
