VANDRING
Turisten spurte: «Rabbi, hvor er møblene dine?»
Hofetz Chaim svarte: «Hvor er dine?»
Den forbausede amerikaneren sa: «Møblene mine? Men jeg er bare gjest her. Jeg er bare på gjennomreise.»
Rabbien svarte: «Det er jeg også.»
Jeg er bare gjest her i verden. Jeg er bare på gjennomreise. Denne pilegrimstanken, at vi er på vandring en kort tid på jorden, er en vakker og viktig verdi som vi ikke må miste. En fremmed er en som er hjemmefra. En pilegrim er en som er på vandring, på vei hjem.
Dette helhetssynet på livet er kort og klart uttrykt i Bibelen, i et ord som jeg ofte tenker på. Det står: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» I denne setningen har hvert ledd sin betydning.
Vi er Guds verk. Vi er altså ikke tilfeldig gitt en plass i denne verden. En håndverker, en mester, har laget oss. Av intet har han formet oss i mors liv. Ja, det står at vi er skapt i Kristus Jesus. Det betyr at frelseren var med da vi ble til.
Hvorfor er vi blitt til? Til å gjøre gode gjerninger, sier Bibelen. Vi er skapt med en mening og hensikt, og det er godhetens hensikt, å virke i det som er godt.
Men hvordan kan vi vite hva som er godt? Hvordan kan vi vite nøyaktig hva slags gjerninger vi skal ta opp og utføre? Da svarer dette ordet konkret og praktisk: Det handler om gode gjerninger som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Vandre i lyset. Vandre i kjærligheten. Vandre i sannheten.
En profet sa: «Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.»
Nei, vi er styrt til en spesiell tid, til et konkret land, til en bygd eller by. Her vandrer vi i vår daglige gjerning. Vi tror vi selv styrer vår gang, men det er Gud som leder oss. Og langs denne vandringsstien har Gud lagt ferdige gjerninger.
De ligger oss for hånden. Vi kan se dem tett ved oss. De kommer i form av et spørsmål, en henvendelse, et menneske som ber oss om tjenester, en påminnelse og en innskytelse. Gud har lagt gode gjerninger ferdige for at vi skal vandre i dem.
Kan vi ikke likevel ta feil i veikryssene? Kan vi ikke komme til å ta opp en feil gjerning?
Ikke når vi slår følge med vandreren Jesus Kristus. Han går omkring og gjør vel, og inviterer: Følg meg! Apostelen Johannes sier: «Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret.»
Det står skrevet: «Likesom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham.»
«Vandre verdig for Gud, han som har kalt dere til sitt rike og sin herlighet.»
Jeg er bare gjest her. Jeg er bare på gjennomreise.
