TRYGGHET
Men da den siste scenen fra livet hans sto for ham, så han tilbake på fotsporene i sanden. Da la han merke til at mange ganger langs livsstien hans var det bare ett fotspor. Og han la merke til at dette skjedde bare ved de anledningene da han var aller lavest nede og det var aller vanskeligst å leve.
Dette plaget ham virkelig, og han spurte Herren hva dette skulle bety. «Herre, du sa den gangen jeg bestemte meg for å følge deg, at du ville vandre sammen med meg hele veien. Men jeg har lagt merke til at de gangene da jeg hadde det aller vanskeligst i livet mitt, var det bare ett fotspor der. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.»
Herren svarte: «Min sønn, mitt dyrebare barn, jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. Når du ble prøvet og led, der du ser bare ett fotspor, det var da jeg bar deg.»
Mange har fått trøst og oppmuntring av denne beretningen om en drøm, en visjon om at Herren tar oss i armene sine og bærer oss når det er aller vanskeligst å leve. Den som avviser Herren og ikke vil ha noe med ham å gjøre, har satt seg utenfor trygghetens rom. Den som derimot søker Guds trygghet, blir ikke spart for uro og bekymringer, men har likevel fått en grunnleggende trygghet i livet sitt. Og tryggheten er en verdi vi ikke må miste.
Profeten Jesaja så fram mot at Messias, Kristus, skulle gi trygghet til sine: «Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede.» Og David, som i sine første år måtte leve et omflakkende og urolig liv, kunne si: «I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du lar meg bo for meg selv i trygghet.» Profeten lovte at «mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder».
Det hendte for mange år siden at en landsby ble rammet av et jordskjelv. Innbyggerne ble naturligvis oppskaket. Men samtidig ble de forbauset over hvor rolig og glad en eldre dame var, en kvinne de alle kjente. En som bodde i landsbyen, spurte henne: «Kjære frue, er De ikke redd?» «Nei,» svarte kvinnen, «jeg gleder meg bare over at jeg har en Gud som kan ryste verden …»
«Min Jesus, som er sol og skjold, jeg overgir meg i hans vold,» sang de gamle i sin trygge tro. Han går ved vår side. Og blir det for vanskelig, bærer han oss. Gud er i det som skjer med deg, og han er nær deg som det hender med. Derfor: La ikke tryggheten bli borte på veien. Tryggheten er din.
