TILBEDELSE
En ting som forbauset Pompeius, var hvor energisk jødene kjempet for å forsvare sitt gamle tempel. Derfor ble generalen nysgjerrig etter å finne ut hva som fantes i det innerste rommet i templet, Det aller helligste.
Han ble svært overrasket da han fant at det var tomt. Han kunne ikke bli ferdig med å undre seg over at de kjempet så hardt for å forsvare et tomt rom! Han forsto ikke at jødene tilba en Gud som var evig, udødelig og usynlig, ikke skapt av noen menneskelig hånd, til forskjell fra andre religioners gudebilder.
Dette usynlige bildet av Gud preger også den kristne tro. Rett nok sto Jesus fram som «et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte framfor enhver skapning», som skrevet står. Men etter at Jesus døde, sto opp og fór opp til himmelen, skal ikke Guds folk lenger tilbe noe synlig. Bibelen sier: «Den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være ære og pris i all evighet!»
Når vi sykner hen i selvopptatthet, kan vi gripe til en tidløs verdi som løfter sinnet og sjelen oppover: tilbedelse av Herren. Gud ser etter mennesker som tilber ham i ånd og sannhet. Noen er for stolte til å tilbe ham. Noen er for travle. Noen klarer ikke å se Guds storhet i skaperverkets millioner av undere. Men når vi tilber Gud, kommer vi inn i et hellig kraftfelt der også svake mennesker får del i Guds styrke.
Én har sagt at «tilbedelse er det høyeste og edleste et menneske kan ta del i. Når mennesker tilber, er Gud tilfreds. Og når du tilber, når du din bestemmelse. Tenk over dette: Hvorfor kom Jesus Kristus? Han kom for å skape tilbedere ut av opprørere. Vi som en gang var fullstendig selvsentrerte, må bli fullstendig forandret slik at vi kan feste oppmerksomheten utenfor oss selv og bli i stand til virkelig å tilbe Gud». Slik skriver Raymond Ortlund.
«Hvis tilbedelsen ikke forandrer oss, har det ikke vært noen tilbedelse. Å stå for Den evig hellige er å bli forandret. Tilbedelse begynner med hellig forventning og ender med hellig lydighet,» skriver Richard Foster.
Da Jesus møtte kvinnen fra Samaria ved en brønn, kom han inn i en samtale om tilbedelse. Kvinnen ønsket å diskutere steder og tider. Da lærte Jesus henne en ny måte å se det på. Han sa: «Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Hvis menneskene slutter å tilbe Gud, begynner de i stedet å tilbe mennesker eller til og med døde ting. Det får vidtrekkende og katastrofale følger. Det største vi kan gjøre, er å tilbe Gud. For å si det med salmistens ord: «Kom, la oss tilbe og bøye kne, la oss knele for Herren, vår Skaper!»
