TAUSHET
Etter en lang reise lot Elieser kamelene sine legge seg ned ved brønnen utenfor en by. «Det var i kveldingen, ved den tid da kvinnene pleier å gå dit ut for å dra opp vann. Og han sa: Å Herre, du som er min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham!» Så ba han om at Herren skulle gi ham et tegn: Hvis han spurte en ung pike om vann, skulle hun svare: «Drikk du, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke! – la det da være henne du har utsett for din tjener Isak.»
Nettopp dette skjedde. En ung pike som det viste seg het Rebekka, tilbød ikke bare mannen å drikke, men ga også kamelene å drikke, noe som i seg selv var en kjempejobb.
Da står det fortalt om Elieser: «Mannen så på henne og undret seg. Han holdt seg taus for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.»
Det står mye vakkert videre i denne fortellingen, men jeg stanser opp ved dette:
«Han holdt seg taus for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.»
I denne korte eller lange tausheten fikk han visshet til å gå videre.
Nå vil jeg peke på den verdien som heter taushet. Når vi lukker munnen og lar stillheten senke seg, kan noe fint skje: Vi kan bli i stand til å høre og lytte. «Gjennom den gode taushet kan du speide. Gjennom det gode mørke kan du lytte,» sier Sverre Therkelsen.
Det er nemlig fire ting som er i slekt med hverandre i vår verden: taushet, lytting, bønn og sannhet.
Mor Teresa fra Calcutta har pekt på det samme. Hun sier: «Gud er en venn av stillheten. Trær, blomster, gress vokser i stillheten. Se på stjernene, månen, solen, hvordan de beveger seg i stillhet.»
Richard Foster peker på en grunn til at vi ikke så lett vil være tause. «Det får oss til å føle oss så hjelpeløse. Vi er vant til å stole på ord for å lede og styre andre. Hvis vi er tause, hvem vil så overta kontrollen? Gud vil overta styringen, men han tar ikke kontrollen før vi har lært å stole på ham. Taushet hører nøye sammen med tillit,» sier Foster.
Tausheten er også en stor verdi når vi blir fristet til å si noe stygt om andre. Enkelte ville knapt ha noe å si hvis de ikke fikk si noe godt om seg selv og noe stygt om andre. Så hvorfor ikke dyrke taushetens gode verdi litt mer? Skravler du om deg selv, kan du fort bli kjedelig, prater du om andre, blir du fort en sladrehank.
David sa i en av sine salmer: «Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie som et avvent barn hos sin mor.»
Han hadde funnet fram til den gode tausheten, han holdt seg taus for å få vite hva som var Herrens vilje.
