TAPPERHET
Rabbien tilbrakte mye av tiden i fengsel, for han var forfulgt på grunn av sin tro.
En morgen i 1927, da han ba i en synagoge i Leningrad, stormet det hemmelige politiet inn og arresterte ham. De førte ham til en politistasjon og begynte å true ham for å få ham til å gi opp sine religiøse aktiviteter. Han som ledet forhøret, viftet med en pistol foran ansiktet til rabbien og sa:
«Dette lille leketøyet har fått mang en mann til å komme på nye tanker.»
Rabbi Schneerson svarte: «Dette lille leketøyet kan bare skremme den slags menn som har mange guder og bare én verden. Men fordi jeg har bare én Gud og to verdener, så gjør det lille leketøyet ikke noe inntrykk på meg.»
Den holdningen som rabbi Schneerson viste, kaller jeg tapperhet. Og det er en verdi vi ikke må miste. For det er en gammel, klassisk verdi. I oldtiden innebar tapperhet mandighet, mot og styrke – at en står fram med kraft, at en er djerv, kjekk og uforferdet.
Den tapre viser mer enn mot. C.S. Lewis mener at tapperhet innebærer to typer av mot: å ha mot til å møte farene og til å holde ut under smerter. Tøffhet er kanskje det nærmeste ordet på moderne språk, sier Lewis. – Du vil selvsagt legge merke til at du ikke kan praktisere noen av de andre dydene over lang tid uten å måtte ta denne med i spillet, skriver han.
Og det sa også Winston Churchill: «Uten mot og tapperhet mister alle andre dyder sin betydning.»
En av kong Davids dyktigste hærførere het Joab. Da han skulle oppildne soldatene sine foran et slag, sa han: «Vær modig! La oss vise oss modige i kampen for vårt folk og for vår Guds byer, så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne!» Slik er en gudfryktig tapperhet. Ha mot til å møte farene, og hold ut gjennom smerter. Så vil Gud gjøre det som er godt og rett i hans øyne.
Men Piet Hein har rett når han sier:
Megen ros blir ødslet væk
paa et tappert hjerte,
kunsten er at være kæk,
naar man ikke er det.
Ja, hvordan kan vi være kjekke når vi slett ikke er det?
Jeg tror det ligger en nøkkel i det rabbi Schneerson sa: Respekt for Gud og et avslappet forhold til denne verden. Det egentlige liv er det evige liv. Den høyeste verdi er å følge Gud og tjene ham. Trengslene er kortvarige og lette i forhold til den store gleden som venter i en ny tilværelse.
I en gammel notisbok fant jeg følgende visdom: «Selv om verden er full av lidelser, er den likevel oppfylt av det som overvinner dem. Møt din dag og ditt verk med lys tro og med glad alvor, og du får i belønning den gode gave som heter mot, tro og tapperhet.»
Derfor må du ikke miste motet overfor det som skremmer og smerter. Vær tapper. Gud har kontrollen.
