TALENT
Postverket hadde fått lite å gjøre hvis bare de beste brevskriverne fikk slippe til med sine hilsener. Det kom til å bli en enorm hjelpeløshet i Norge om det bare var de flinkeste hjelperne som ble satt til å hjelpe. Bokhandlene ville bli nesten tomme hvis det bare var de mest fremragende forfatterne som fikk sine bøker utgitt. Vi trenger vanlige malere og bygningsarbeidere, ikke bare kunstmalere og kunsthåndverkere. Sangen kom til å stilne i kirkene om bare de toppgode stemmene fikk lov til å synge. Skogene ville blitt svært stille hvis ingen fugler sang utenom de som synger best.
Ingen er uten talent. Vi har alle fått mer eller mindre av gaver og evner. Alle klarer ikke alt, men alle har vi fått mye, mer enn vi tror, og mer enn vi tar i bruk.
Det var Jesus som gjorde verdien talent udødelig. Han fortalte en historie om en mann som ville dra utenlands, og som først overlot verdier til tjenerne, så de kunne forvalte dem. De fikk fra en til fem talenter hver. Og de brukte dem på ulikt vis. Han som hadde fått minst, noe som i virkeligheten var ganske mye, «gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger». De som hadde fått mye og forvaltet det godt, fikk på oppgjørsdagen høre: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!» Men han som hadde fått den ene talenten og bare hadde gravd den ned, fikk høre: «Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.»
Vi har fått rikelig av evner, gaver, tid og muligheter. Det er ikke slik at noe av tiden er vår tid, og at resten er Guds. Det er ikke en porsjon av pengene som er våre penger, og resten er Guds. Alt er hans, han skapte alt, har gitt alt, og han har betrodd oss talentene så vi kan forvalte dem.
Ingen har fått mer tid enn du har. Det viktige er hvordan vi forvalter tiden vi har fått. Å administrere sin tid og sine talenter er å administrere seg selv. Så hvis du forvalter deg og ditt for Gud, så vil han begynne å forvalte deg.
Da Johannes Krysostomos i oldtiden ble erkebiskop i Konstantinopel, solgte han unna kostbare kunstverk som forgjengerne anskaffet. Han nektet å holde overstrømmende middagsselskaper, heller ikke ville han kjøre rundt i en kostbar vogn og stadig besøke slottet.
Bare på ett år sparte han nok midler på husholdningsutgiftene sine til å kunne bygge et hospital for de syke.
Verden spør: «Hva eier den og den personen?»
Jesus spør: «Hvordan bruker den og den de talentene de har fått seg betrodd?»
Etter Guds vurdering er ingen talentløs. Selv i en åndssvaks smil er det en speiling av Guds talenter. Talentene er muligheter, gitt til alle som en stor verdi.
