SÅ
Noen hageentusiaster er opptatt av det samme underet: Frøet blir til noe vakkert. All dyrking, all kultivering henger sammen med at noen bevisst sår det gode frøet.
Slik også når det gjelder kultur og åndelige verdier. Når noen sår noe godt – et godt ord, et vakkert maleri eller et fint musikkstykke – kan det gi rike frukter for andre. Denne sammenhengen har både kunstnere og filosofer tenkt på.
Dikteren Herman Wildenvey skrev i 1923:
Lykkelig den som i såtid sår
uten å ense hvad fold han får
når høsten kommer.
Arnulf Øverland hadde også sans for å så det gode ordet. Han pekte på at vi ikke skal tenke så mye på hva vi får igjen selv. Andre vil sannsynligvis få høste av det vi har sådd. I diktet Såmanden fra Hustavler, datert 1929, skrev Øverland:
Engang fandt jeg det bittert,
at andre skal høste der, hvor jeg sår.
Nu vil den samme tanke forsone og trøste.
Hva vil du sitte og eje om nogen år?
Nei, hva har vi, som vi ikke har fått? Og hva kan vi gi og så når tiden er gått fra oss? Det vi holder fast på, mister vi. Det vi gir og sår, vil leve et liv videre.
Mesteren selv sammenlignet sitt ord med det gode såkornet. Han var den store såmannen, som ustoppelig forkynte nyheten om at Himlenes rike er kommet nær.
Jesus hadde stadig noe å gi – i alle situasjoner: ord, lignelser, gode gjerninger, en helbredende hånd, en symbolsk handling. Det var rikt og variert såkorn. Ingen grunn til å spare på det. Frøene kunne gjerne være ulike. Mesteren var i ord og handling den gode såmannen som strødde rikelig av ordets såkorn overalt og hele tiden i de tre og et halvt års virketid han fikk.
Mesteren er virksom som såmann i dag også. Men nå bruker han tjenerne sine. Han vet at noe av såkornet faller langs veien og noe på steingrunn. Noe faller blant torner. Det går ikke så bra med det som tilsynelatende ikke blir til noe. Men det anfekter ikke såmannen med den store såkorga. Derfor burde det ikke skape mismot hos oss heller. For såmannen vet at noe faller i god jord, og da blir det en overraskende og forbløffende rik avkastning – hundre foll, hundre prosents økning av såkornets verdi.
Jeg glemmer ikke misjonæren Agnar Espegren, som en gang sa: Vi må lære av Mesteren å ha ei stor og raus såkorg. Ikke bare en liten frøpose. Men ei stor korg full av frø, slik at det ikke er noen grunn til å spare på dem.
Og såkorga må bringes ut til de store marker og muligheter, stadig være i bevegelse og på farten, gjerne til områder der det ikke er sådd tidligere. Utrettelig så – på nye steder og blant nye mennesker. Kan vi være mer frampå når det gjelder dette?
Å så – det er en verdi vi ikke må miste. Bibelen sier: «Han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg …»
