SØMMELIGHET
For to tusen år siden pekte han på en verdi mange har villet fjerne, men som ligger dypt i menneskene likevel: sansen for det som er sømmelig. Lovene sier ikke noe særlig om hva som er usømmelig. Men folk vet hvor grensene går likevel. De vet hva som passer seg.
Ordet sømmelighet er så gammelt at jeg føler jeg må bruke flere tilsvarende ord for å få fram hva det betyr. Opptrer jeg sømmelig, da oppfører jeg meg som en gentleman eller en lady. Jeg oppfører meg med verdighet og aktelse. Jeg er presentabel, høvisk, ærbar, respektfull, seriøs, dydig, aktet, jeg har en rett beskjedenhet og blygsel.
Legg merke til at han var ingen kristen, denne Seneca som fremhevet sømmeligheten som verdi. Når det gjelder hva som passer seg, kan mange mennesker fra ikke-kristne folkeslag ha mer gjennomtenkte og faktisk strengere regler enn det som er vanlig hos oss.
Nå føler vi nok at enkelte religioners innpakning av kvinner i heldekkende klær kan være både overdreven og undertrykkende. Den gode sømmeligheten har noe med frihet, respekt og trygghet å gjøre, og den er ikke upraktisk.
Men sømmeligheten må vi ta vare på. Den går to veier. Den handler om min selvrespekt. Opptrer jeg i samsvar med gode, uuttalte kjøreregler for hvordan man skal leve, føler jeg meg fri og trygg.
Sømmeligheten handler også om hensyn. Jeg vil ikke at noen skal irritere seg på meg. Når jeg opptrer sømmelig, vil ingen hekte seg opp i noe hos meg som kan virke forstyrrende på andre og ødelegge for det gode forholdet.
Er sømmelighet bare uttrykk for en gammeldags, snerpet borgerlig moral, som vi må frigjøre oss fra? Nei, følelsen for hva som passer seg, lever videre, i enhver kultur, enten vi vil det eller ikke. Da er det like godt å være bevisst på det og innrette seg på en klok måte, og på en måte som ikke binder oss unødig.
En av de betydeligste blant de første kristne menighetene lå i verdensbyen Korint. Byen var preget av mye usømmelighet, opptreden som både kristne, jøder og hedninger irriterte seg over. På denne bakgrunnen kan vi merke oss hva apostelen Paulus skrev om sømmelighet i brevet sitt til menigheten i Korint:
«Dette sier jeg fordi det er til gagn for dere, ikke for at jeg skulle sette en snare for dere, men for at dere må leve sømmelig og henge urokkelig fast ved Herren. La oss ferdes sømmelig, som om dagen – ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse.»
Apostelen vil på ingen måte sette ut en felle eller gjøre det vanskelig. Men ved høvisk, sømmelig opptreden utad, og med hengivelse til Herren i hjertet kan vi leve et godt liv. Noe av det usømmelige som Paulus nevner, er alkoholmisbruk, utskeielser på det seksuelle området, opptreden uten skamfølelse, krangel og misunnelse.
Sømmelighet er en verdi vi ikke må miste. Ved den ærer jeg både meg selv og andre mennesker.
