ROS
I tillegg til at hun ønsket seg sin del av penger og innbo, lurte hun på om hun kunne gjøre noe lumpent mot ham.
Advokaten sa: «Hør her, hvis du kommer til å skille deg fra den fyren i alle fall, så kan du prøve dette: I tre måneder skal du helt la være å kritisere ham. Snakk bare pent om ham. Bygg ham opp. Hver gang han gjør noe bra, så ros ham for det. Fortell ham hva for en storartet fyr han er, og gjør det i tre måneder.
Etter at han har fått seg til å tro at du har tillit til ham og er glad i ham, så kan du overraske ham med at du vil skille deg, og det vil såre ham desto dypere.»
Kvinnen tenkte: «Dette kan ikke slå feil. Jeg kommer til å bryte med ham i alle fall. Hvorfor skal jeg da snakke stygt om ham lenger? Jeg skal bare si positive ting om ham.»
Dermed roste hun ektemannen for alt han gjorde. I tre måneder fortalte hun ham hvilken storartet mann han var.
Og vet du hva som skjedde da? Etter tre måneder hadde de glemt alt som het skilsmisse, og dro av sted på en bryllupsreise nummer to.
Å gi ros er en skikkelig stor verdi. Å gi ros ligner det å gi kjærlighet – på den måten at den som gir, vanligvis får størst utbytte. Han eller hun kaster brød på vannet og får kake igjen.
Den som holder en rosekonsert om seg selv, blir sjelden bedt om et ekstranummer. Og en del ros er overdreven, som om du slapp ti sukkerbiter i kaffen. Bare noen få klarer å svelge det.
Men rettferdig ros i rette tid har en stor kraft i seg. Personen er kanskje ikke helt så flink som du sier, men han eller hun vil i hvert fall prøve å bli flinkere etter at du har sagt det.
En kvinne dro på besøk til de nye naboene, og pappa i huset var ikke sen med å presentere barna: «Her er Petter. Han er den mest klossete. Og her har vi Katrine, hun som kommer inn med skitne sko, hun er den mest sjuskete. Og der har vi Mikkel, som vanlig er han sist. Han kommer for sent til sin egen begravelse, det kan jeg love deg.»
Slik klistret han barna sine fast til et negativt bilde. Hvor mye mer positivt og byggende hadde det ikke vært å si noe flott om hver enkelt, å ære sine barn, å gi uttrykk for beundring?
De gamle og kloke ga et råd til den nye og unge kongen Rehabeam i Bibelen: «De sa til ham: Hvis du i dag hører på folket og retter deg etter dem og gir dem gode ord til svar, så vil de være dine tjenere for alle tider.» Rehabeam var dum nok til ikke å følge dette rådet. Derfor glapp det for ham som konge.
Den kloke er raus med ros og varsom med kritikk. Apostelen Paulus hadde gitt en masse ros til menigheten i Korint, og så sa han: «La dem nå for menighetenes øyne få se et bevis på deres kjærlighet og på den ros vi har gitt dere.»
Så vær den fremste til å gi ros, og den fremste til å fortjene ros.
