RENHET
Såpefabrikanten sa plutselig: «Det der budskapet du preker, synes ikke å ha gjort så mye godt, er du ikke enig i det? Det er fremdeles masse ondskap i verden og en masse onde mennesker.»
Pastoren gikk en stund i taushet. Men så passerte de en gutt som laget sølekaker i rennesteinen og var temmelig skitten. «Jeg ser at såpe ikke har gjort noe særlig godt for verden, for det er så mye skitt og en masse skitne mennesker,» sa pastoren.
Såpefabrikanten svarte: «Jo, men såpen er bare nyttig når man tar den i bruk.» «Kanskje det er slik med evangeliet også?» svarte pastoren.
Det ligger dypt i oss et ønske å være rene. Å få vasket av seg skitt og støv kjennes befriende godt. Såpe og vann er fine greier. Når det onde føles som smuss og forurensning, lengter vi etter en åndelig renselse. Og en ytre vasking kan gi uttrykk for ønsket om å bli ren innvendig.
Kong David i Bibelen skjulte for seg selv og andre at han hadde gjort noe galt en gang. Antakelig gikk det nesten et år før han ble konfrontert med det skitne han hadde viklet seg inn i. Da ble han straks opptatt av å oppleve renhet. Og han uttalte disse gripende ordene: «Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren! Tvett meg så jeg blir hvitere enn snø!» Den bønnen svarte Gud på, og David ble ren, hvitere enn snø, i sitt indre.
Renhet er en stor verdi som vi ikke må miste. Er vi renset, tåler vi lyset. På gresk heter renhet eilikrines. Det betyr: betraktet ved sollyset, prøvet ved sollyset. Renhet er altså det som kan tåle lyset. En slik renhet er god.
I slutten av 1960-årene ble det lansert en musikal på Broadway som het Godspell. Den åpnet med at en type kledt i olabukse og t-skjorte kom inn på scenen og ropte: «I wanna get washed!» – Jeg vil bli vasket! Det talte om en dobbel lengsel: Vi ønsker alle å bli vasket rene, og vi vil alle gjerne bli så rene at vi kan stå uten skam for hvem som helst, aller helst for den hellige og rene Gud.
Det var denne lengselen som var kjernen i en vekkelse i Jordandalen for to tusen år siden. Johannes, den merkelige profeten som gikk kledt i en kappe av kamelhår, ba folk vende om og la seg døpe, det vil si på en symbolsk måte la seg vaske og rense, for himmelriket var kommet nær.
I Bibelens siste bok står det om dem «som er kledd i de lange hvite kjortler – hvem er de? Og hvor er de kommet fra? … de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod», står det skrevet. Hva er det spesielle med disse menneskene? De har oppdaget renhetens store verdi. De ikke bare vet at såpe finnes, men de tar den i bruk. De har ikke bare hørt om det gode budskapet fra Gud, som taler om renhet. De har tatt dette budskapet i bruk. Dermed er de blitt rene. Og «salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud», sa Jesus.
