REGNBUEN

Jeg har lest om en helikopterflyger som fikk se noe som vi aldri får se fra jorden. Oppe i luften så han en full regnbue, i en hel sirkel. Det var noe av det nydeligste han noen gang hadde sett. 

I Bibelen står det at Gud har skapt regnbuen og gjort den til noe spesielt: «Min bue har jeg satt i skyen, den skal være tegn på en pakt mellom meg og jorden,» sier Herren. 

Pakten går ut på at Gud aldri mer vil la det komme en vannflom og ødelegge jorden. Vannet skal aldri mer bli en flom som drukner alt levende. Gud har altså gitt et løfte, og han har knyttet det til noe synlig. Om regnbuen ikke er synlig for oss bestandig, så er den alltid synlig for Gud. For Bibelen sier at rundt Guds trone er det en regnbue, som en smaragd å se til. 

Når Gud har lovt noe, så holder han fast på det. Nettopp i sammenheng med at han nevner regnbuen, bringer profeten Jesaja videre dette fine løftet: «For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer seg over deg.» Guds barmhjertighet er enda mer traust enn de gamle fjellene. 

Derfor er regnbuens symbol en dyrebar verdi som vi ikke må miste. Regnbuen minner oss om Guds løfter, som bokstavelig talt er forpliktelser han har pålagt seg selv. Når en pålitelig person har gitt et løfte, kan vi vandre trygt. 

Det fortelles fra gamle dager da det var mer usikkert å reise enn det er nå, at en mann kom til en stor elv for første gang. Det var ingen bro, men det var vinter, og elva var dekket av is. Kunne han våge å gå over? Kunne isen tåle vekten av ham? Det var kveld, og han burde snarest komme seg over på den andre siden. Derfor krøp han forsiktig over isen på hendene og knærne. Han regnet med at han på den måten kunne fordele vekten godt, og at isen ville bære ham. 

Men omtrent halvveis over hørte han noen komme bak. Og der fikk han se en mann med hest og slede, og sleden var full av kull. Isen holdt utmerket dette tunge lasset, mens han selv krøp skjelvende bortover isen! 

Slik er det med enkelte mennesker. De har bare lært seg å krype på Guds løfter. De er vaktsomme, redde og skjelvende og lurer på om vi kan stole på det Gud har lovt. Men når Gud har lovt å være med sine barn, så tåler det løftet en stor vekt. Han har lovt å tilgi oss det vi har gjort galt, på grunn av Jesu frelsesverk. Han har lovt å støtte og hjelpe enker og farløse. Og han har lovt oss en plass i sitt himmelske rike. Gud har aldri gitt et løfte som var for godt til å være sant. 

Så nyt synet av regnbuen når den viser seg. Den er ikke bare vakker. Den taler vakkert om Guds løfter og om Guds omsorg. Kommer du riktig høyt opp, kan du til og med se at regnbuen omgir deg.