PÅMINNELSE

En dame som hadde full jobb og tok videreutdannelse om kvelden, kjørte fort for å rekke en forelesning av en svært dyktig lærer. Hun var klar over at hun var sent ute, men hun tenkte hun kunne korte ned reisetiden ved å sette klampen i bånn. 

Like før hun var framme, fikk hun se blålysene i speilet. Hun kjørte inn til siden og forklarte politiet at hun var på vei for å møte en meget viktig person og ikke ønsket å komme for sent. 

Politimannen sa ikke noe, men satte i gang med å skrive ut fartsboten. Da han rakte den til henne, sa han tørt: «Jeg skjønner at du har tenkt å møte en viktig person. Jeg ville bare sjekke at du har alt du trenger, sånne ting som vinger og glorie.» 

Jeg syns den historien er ganske god. Gjennom et smil fikk politimannen gitt en viktig påminnelse om hvor farlig det er å kjøre fort. Og det er en verdi vi ikke må miste: å gi og ta imot påminnelser. 

Det nye testamente i Bibelen inneholder en rekke brev. De er skrevet av apostler og apostelelever til menigheter på bestemte steder. Apostelen Peter, for eksempel, skrev to brev. I det andre av dem gjør han klart hvorfor han egentlig har skrevet: «Mine kjære! Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse.» 

Her sier han noe om hensikten med at han har skrevet. Ved hjelp av påminnelse vil han vekke deres rene sinn. Apostelen mente nok at de hadde lett for å falle i åndelig søvn. Derfor måtte de vekkes til å få en rett og oppriktig innstilling. Det ville han gjøre gjennom å minne dem om sannheter de allerede hadde lært. 

Noen syns det er forspilt tid å gå på møter og gudstjenester, høre forkynnelse og lese kristen litteratur. De syns de har lært det de trenger å lære, og de føler de har hørt det meste før. Men da tar de ikke hensyn til hvor ufullkomne og glemsomme vi er. Det vi kan, glemmer vi fort, og det vi husker, trenger vi et puff for å praktisere. 

Peter ville vekke ved påminnelse. Han så det som et kall, kanskje fordi han selv ofte hadde vist seg glemsom i den tiden han var disippel hos Jesus. Han sa det slik i sitt andre brev: «Men jeg mener det er riktig, så lenge jeg er i denne hytten, å vekke dere ved påminnelse.» 

Han karakteriserer livet sitt som å leve i ei hytte. En dag skal han forlate hytta og flytte inn i en herskapsbolig. Hytta er det enkle, skrøpelige og midlertidige. Himmelen er det fullkomne. Hytteoppholdet brukte Peter til å gi påminnelser. 

Paulus kunne være tøffere i tonen med sine påminnelser. «Jeg har til dels skrevet noe djervt til dere, for å påminne dere ved den nåde som er gitt meg av Gud.» 

Ja, av Guds nåde får vi påminnelser. Ta vel imot dem.