PÅGANGSMOT
– Da jeg var ung forfatter med en høyst usikker inntekt, gikk jeg inn i en stille park for å tenke over et stort problem. I fire år hadde jeg vært forlovet, men jeg torde ikke gifte meg. Ikke hadde jeg særlig lyse utsikter for året som kom. Forloveden min og jeg hadde drømt om å bo og skrive i byer som Paris, Roma, Wien eller London. Men hvordan kunne vi dra så langt av sted fra alt som var kjent og trygt, uten å vite hvor inntektene skulle komme fra?
Akkurat da, forteller forfatteren, så jeg opp på et ekorn som hoppet fra ett tre til et annet. Han siktet på kvister så langt unna at hoppet så ut til å være det reneste selvmord. Ekornet bommet, men det landet trygt og uredd på en gren noen meter lenger nede. Så klatret han opp dit han ønsket seg, og alt var greit.
En gammel mann som satt ved siden av meg på benken, sa: «Det er ganske merkelig. Jeg har sett dem hoppe på den måten hundrevis av ganger. Særlig når det er hunder i nærheten, og de ikke vil springe rundt på bakken. Noen ganger bommer de, men jeg har aldri sett noen skade seg.» Så smilte han og sa: «Jeg tror de er nødt til å risikere noe hvis de ikke har lyst til å tilbringe livet sitt i ett eneste tre.»
Da tenkte jeg, forteller forfatteren: Et ekorn tar en sjanse. Har jeg mindre pågangsmot enn et ekorn? …
I løpet av to måneder giftet vi oss, skrapte sammen nok penger og dro til et annet land. Vi hoppet ut i luften. Jeg visste ikke hvilken gren vi kom til å lande på.
Jeg begynte å skrive dobbelt så ivrig som før. Det gikk bra. Og hver gang jeg begynte å bli nervøs, sa jeg til meg selv: Det var en gang et ekorn … Og jeg tenkte på den gamle i parken, som sa: «Jeg tror de er nødt til å risikere noe hvis de ikke har lyst til å tilbringe livet sitt i ett eneste tre.»
Pågangsmot er en verdi som lett blir borte på veien, enten vi er unge eller eldre. Mye kan gjøre oss engstelige: frykt for å miste arbeidet, uventet sykdom, vold på gatene, innbrudd om natten. Men som én sa: Faller jeg, så faller jeg i Guds hender.
Jeg kan ikke være som skilpadden. Den er trygg i sitt solide skall. Men den kommer ingen vei før den våger å stikke hode og lemmer ut.
Frykten vil ikke at du skal legge ut på reisen mot fjellet. Hvis frykten får gjøre deg urolig, kan den få deg til å ta bort øynene fra fjelltoppene og få deg til å slå deg til ro med en kjedelig tilværelse på flatlandet.
Å våge er å miste seg selv for en liten stund. Å ikke våge er å miste seg selv for bestandig, er det sagt. Så vær ikke redd for å hoppe ut på den tynne grenen.
Det er der frukten er. – Alt ser umulig ut for den som ikke prøver.
Hærføreren Joab i Bibelen sa en gang: «Vær modig! La oss vise oss modige i kampen for vårt folk og for vår Guds byer, så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne!»
