PRØVELSE
Da svarte legen: «Vet du ikke hvorfor Gud av og til legger oss på ryggen?»
«Nei,» sa vennen.
«Jo,» sa legen, «det gjør han for at vi bedre skal bli i stand til å se oppover.»
Og da tenkte han på Bibelens ord: «Søk det som er der oppe.»
Hvorfor skal det ikke alltid være lett? Hvorfor trenger vi å skakes litt av og til? Hvorfor er prøvelser nødvendige?
Forfatteren C.S. Lewis skriver om dette: «Jeg beveger meg langs min livsvei på min sedvanlige falne og gudløse måte, og er fornøyd med det. Alt jeg tenker på, er et muntert møte med vennene mine i morgen eller litt småarbeid som gjør godt for min forfengelighet, en ferie eller en ny bok.
Da kjenner jeg plutselig et støt av smerte i mageregionen som et varsel om en alvorlig sykdom … Hele korthuset mitt faller sammen … Alle mine små gleder minner om ødelagte leketøy. Så, sakte og motstrebende, skritt for skritt, prøver jeg å sette meg selv inn i de tankebanene som jeg alltid burde være i. Jeg minner meg selv om at alle disse lekene aldri skulle eie hjertet mitt, at mine sanne goder finnes i en annen verden, og at min egentlige skatt er Kristus …
Men i det øyeblikk trusselen er trukket tilbake, spretter hele min natur tilbake til leketøyet … Dermed er den forferdelige nødvendigheten av prøvelser bare så altfor klar … Prøvelser kan ikke opphøre før Gud enten ser oss gjenskapt, eller ser at gjenskapelse ikke lenger nytter,» skriver Lewis.
Dermed har den kjente forfatteren sagt noe om at prøvelse er en verdi som vi ikke må miste. For gjennom det som er vanskelig, oppdrar Gud oss til å prioritere rett og se hva som virkelig er viktig. Hvis troen og fellesskapet med Gud er et mål, vil det bli gjennom prøvelsene i livet vi når det.
I Jakobs brev kan vi lese: «Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser.» Det er dristig sagt. Prøvelser av mange slag kan ha det til felles at vi skal kunne se på dem med glede. Hvem er i stand til å takle motgang på den måten? Om vi ikke forstår og kanskje ikke godtar Guds oppdragelse, så kan vi i hvert fall lære oss tålmodighet. Skriften sier at «tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp».
Om du akkurat nå opplever uforståelige og tunge prøvelser, skal du se på dem som en tillitserklæring fra Gud, ikke som et tegn på at han har forlatt deg. Det stille hav skaper aldri en sterk sjømann. Du kan ikke finne ut hva du har lært, før du blir prøvet. Prøvelsen gir anledning til å ta ut maksimal kraft.
Og husk at når du er kommet vel over bakketoppen, så vil det gå fortere. Kraften vokser i tålmodighetens hage. Din prøvede tro skal før eller senere være med og ære Kristus, han som er prøvet i alt, og som derfor forstår deg fullt ut.
