OVERGIVELSE
«Men jeg giftet meg med en mann som hadde penger. Og han tok meg med til et bosted der det var blomster, hage og gress. Det var vidunderlig. Og vi fikk barn sammen.
Men så plutselig ble jeg syk. Jeg ble innlagt på sykehus, og legene tok en masse prøver.
En kveld kom legen inn på rommet mitt, og med et trist uttrykk i øynene sa han: ’Jeg er lei for å fortelle dette, men leveren din har sluttet å fungere.’
Jeg svarte: ’Doktor, stopp litt, vent litt. Sier du at jeg er døende?’
Legen svarte: ’Jeg kan ikke si deg noe mer. Leveren din har sluttet å fungere. Vi har gjort alt vi kan for å få den til å virke.’ Så gikk han.»
Kvinnen fortalte videre: «Jeg visste jeg holdt på å dø. Jeg var svak. Jeg måtte famle meg fram langs veggen til sykehuskapellet. Jeg ville skjenne på Gud. Jeg ville si til Gud: Du er urettferdig. Du har presentert deg selv som en kjærlig Gud gjennom to tusen år, men hver gang noen begynner å ha det bra, så drar du teppet vekk under dem. Dette ville jeg si til Gud – direkte.
Men,» fortalte kvinnen, «da jeg kom inn i kapellet, snublet jeg, jeg besvimte, og jeg falt. Så våknet jeg igjen, og da jeg så meg rundt, fikk jeg se at på trappetrinnene opp mot alteret var disse ordene malt: Gud, vær meg synder nådig. Jeg vet at Gud talte til meg den kvelden. Ja, det vet jeg at han gjorde.»
Da fattet hun noe av hva det hele handlet om. Som hun sa: «Det handlet om overgivelse. Det dreide seg om å overlate alt til Herren. Disse legene gjorde så godt de kunne, men de drev bare med behandling. Gud er den eneste som kan helbrede.»
Og hun sa: «Der sto jeg, midt i kapellet, med bøyd hode, og gjentok: ’Gud, vær meg synder nådig.’ Jeg overga meg til Gud. Og så fant jeg veien tilbake til sykehussengen, svak som jeg var.
Neste dag tok de nye blod- og urinprøver. Legen sa: ’Leveren din har begynt å fungere igjen. Vi vet ikke hvorfor. Vi vet ikke hvorfor den stanset, og nå vet vi ikke hvorfor den satte i gang igjen.’
Men jeg,» fortalte kvinnen, «jeg visste hvorfor. Å, som jeg vet hvorfor! Gud hadde brakt meg til kanten av stupet, bare fordi han ville at jeg skulle overgi livet mitt til ham.»
Denne beretningen, brakt videre av John Powell i et amerikansk blad, taler om den verdien som heter overgivelse.
Det var denne holdningen Pascal ga uttrykk for i sin bønn: «Jeg ber deg, Gud, verken om helse eller sykdom, verken om liv eller om død, men at du vil anvende min helse og min sykdom, mitt liv og min død til din ære og til min frelse! Du vet hva som gagner. Du er Herre og hersker, gjør bare min vilje til ett med din! Jeg vet bare én ting, Herre, at det er godt å lyde deg.»
Apostelen Peter skriver: «Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper ...»
