OPPRIKTIGHET

Den engelske avslutningen av brev har tradisjonelt vært «Sincerely», som betyr: «Med oppriktighet». 

Og dermed har vi fanget inn en ny verdi som er blitt borte på veien: oppriktighet, som betyr å tre fram åpent og ærlig, uten å forstille seg, uten skumle baktanker eller falskhet. 

Det motsatte av å være oppriktig er å hykle. Da driver vi et dobbeltspill: med en maske utad og et sant jeg innad. Vi vet at en skuespiller spiller en rolle. Men en hykler spiller en rolle uten at vi er klar over det. 

Oppriktighet er en hjertets åpenhet, som vi dessverre finner hos få mennesker. Hva er det som står i veien for oppriktigheten? 

Vi kan for eksempel bli svært opptatt av å ta vare på et bilde av oss selv som fullkomne og moralsk høyverdige personer. Det går an å bli så opptatt av å gli smertefritt inn i alle slags sosiale normer at oppriktigheten lider under det. 

Når folk legger altfor stor vekt på «image» og utseende, hvordan en tar seg ut i det ytre, kan lett ektheten lide og hykleriet ta overhånd. Er du i mange situasjoner opptatt av å «late som om» et eller annet, kan det hende at oppriktigheten hos deg er svekket som etisk verdi. 

Det er verdt å merke seg at Jesus ikke dømte dårlige mennesker. Han dømte de stive og hyklerske, de som ikke var oppriktige. 

Vi gjør lett det motsatte. Vi fordømmer de dårlige og bukker og skraper for de stive og hyklerske. 

Det meste av det onde i denne verden kommer ikke fra onde mennesker. Det meste av ondskapen kommer fra mennesker som tror om seg selv at de er gode. Og så vil de ikke at noen skal etterprøve dem, om de virkelig er oppriktige og ekte. 

Det Jesus dømte fariseerne for, var at de hadde skjulte motiver. De brukte Gud for å fremme sine egne formål. De lot som én ting, men praktiserte noe annet. «Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene,» sa Jesus. 

De prioriterte aller høyest å ha en god posisjon i samfunnet, og for å oppnå dette brukte de Gud og lydighet mot hans bud som et middel. 

Kunne de i det hele tatt ha krenket Gud på en mer alvorlig måte? Da var det nesten bedre om de hadde glemt ham fullstendig, enn at de skulle utnytte ham til å oppnå sine egoistiske mål. 

Oppriktighet er i slekt med ydmykhet. Er jeg oppriktig, tør jeg vise at jeg er svak og kan ta feil. Den oppriktige tåler å bli kritisert. I oppriktighet sier jeg at jeg er skrøpelig og ser stykkevis, men jeg er åpen for å bli bedre og se mer. 

Oppriktighet er en flott egenskap. Én har sagt at den er som et solid kredittkort, et kort som blir akseptert overalt. 

«La rettsinn og oppriktighet verne meg,» lyder en bønn i Bibelen. 

Ordet taler ellers om oppriktig kjærlighet, oppriktig godhet og oppriktig tro. 

«Den som vandrer i oppriktighet, frykter Herren.» 

Og nettopp han kan i sin nåde skjenke oss oppriktigheten som en gave.