OPPMUNTRING
Den kjærkomne oppmuntringen viser seg forresten ikke bare i form av gode ord. I en verden der folk så ofte føler seg avvist, kan oppmuntringer gis på så mange oppfinnsomme måter.
Virginia Satir har sin oppskrift: «Huden vår er stedet for kjærlighetsbudskap. Fire klemmer trengs for å overleve, åtte til vedlikehold, og tolv klemmer er nødvendige for å vokse,» påstår hun.
Nå er det ikke alltid like lett å oppmuntre. Under en lang og tøff reise over Atlanterhavet sto en sjøsyk passasjer ved skipsrekka, grønn i ansiktet. En stuert kom forbi og prøvde å muntre ham opp med å si: «Ikke mist motet, Sir! De vet at ennå har ingen dødd av sjøsyke!»
Den kvalme passasjeren så opp på stuerten med matte øyne og sa: «Å, ikke si det! Det er bare håpet om å få dø som har holdt meg i live så langt!»
I andre tilfeller er det ikke først og fremst oppmuntring som skal til for å få et resultat. Et eksempel: En familie med en romslig stasjonsvogn manøvrerte seg inn på den siste ledige teltplassen. På et øyeblikk var barn og voksne i sving med å lempe ut pikkpakk, få opp teltet og hente ved og vann. En mann var forundret og spurte hvordan foreldrene kunne få til en slik effektivitet uten mas eller spesielle oppmuntringer. – Det er enkelt, sa familiefaren. – Før vi har slått leir, får ingen gå på do.
Men tilbake til de oppmuntrende ordene. En ung gutt klaget til faren sin over at de fleste salmene i kirken var så gammeldagse, og de hadde så vanskelige ord. Faren oppmuntret ham med disse ordene: «Hvis du tror du kan skrive bedre salmer, hvorfor prøver du ikke selv?» Og det gjorde gutten. Han gikk på rommet sitt og skrev sin første salme. Det var i 1690. Siden skrev han 350 salmer, denne Isaac Watts, og vi har blant andre på norsk: «Å, Gud, vårt vern i farne år», «Gled deg, du jord» og «Krist herske skal med kongemakt». En oppmuntring fra en far skapte en salmedikter.
Apostelen Paulus i Bibelen var en skikkelig oppmuntrer. I Efesus var det blitt stor ståhei omkring apostelens forkynnelse. Lukas forteller tørt og megetsigende: «Da oppstyret hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg og oppmuntret dem.» Og han sendte senere den kjære broderen Tykikus til Efesus «nettopp for at dere skal få vite hvordan det står til med oss, og for at han skal oppmuntre deres hjerter».
Ja, når det gjelder oppmuntring kan vi også lære av dem som lager avguder, forteller profeten Jesaja: «Treskjæreren setter mot i gullsmeden, og han som glatter med hammeren, oppmuntrer ham som hamrer på ambolten. Og han sier om loddingen: Den er god!» Det er altså meget bibelsk om vi sier til hverandre: «Den er god!» Et godt, oppmuntrende ord koster ikke mer enn et dårlig ord.
For øvrig hørte jeg en full mann si en gang: «Det skal så lite til å glede dem som er små, at det er stor synd ikke å gjøre det.»
