NYSGJERRIGHET
Noen få minutter senere holdt han opp tegningen sin.
«Det er fint,» hvisket moren, «hva er det?»
«Jeg vet ikke,» svarte gutten, «jeg har aldri sett det før. Nå skal jeg prøve å finne ut hva det er for noe.»
Det synes jeg er en sporty holdning: å tegne noe rart og etterpå prøve å finne ut hva det er. Gutten ga uttrykk for en flott verdi og en viktig holdning: Han viste nysgjerrighet.
Nysgjerrighet er å vise interesse. Man trakter etter noe. Så kommer det an på hva nysgjerrigheten higer etter, om nysgjerrigheten er positiv eller negativ.
En oppriktig interesse for å lære noe nytt, lysten til å vinne ny kunnskap, er en rett drivkraft. Nysgjerrighet gjør deg i stand til å lære.
Da Moses ennå var ung (ca. åtti år), var han en dag i ørkenen og gjette sauer. Da «åpenbarte Herrens engel seg for ham i en flammende ild, midt ut av en tornebusk ... Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette underfulle syn, at tornebusken ikke brenner opp».
Han var nysgjerrig, han gikk av sted, og så fikk han en opplevelse som kom til å forvandle hele livet hans.
En annen av Guds store menn var også nysgjerrig. Da dagen kom da profeten Elias skulle gå bort, var eleven hans, Elisa, svært så nysgjerrig på hvordan det skulle foregå. Elias ba ham ligge unna, men Elisa fulgte den gamle fra sted til sted. Til slutt fikk han se at Elias ble tatt opp til himmelen.
Om de første kristne i Berøa, står det fortalt at de «gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt». De var nysgjerrige på en vitebegjærlig måte. Derfor ble det også sagt om dem at de hadde «et edlere sinn» enn de kristne i Tessalonika, som ikke var så vitebegjærlige.
«Nysgjerrigheten er et av de mest varige og sikre tegn på en levende intelligens,» sa den britiske forfatteren Samuel Johnson.
Den nysgjerrige vil spørre og spørre, helt til han eller hun føler at nå er det ikke høflig å holde på lenger.
Og der er vi inne på noe: Nysgjerrighet gjør deg i stand til å lære. Men for mye av den skaper trøbbel for deg.
– Den som roter overalt, får fort flis i nesa, sa de gamle.
Folket i Aten på Paulus’ tid gjorde ikke noe annet hele dagen enn å spørre etter nytt. Er nysgjerrigheten styrt av en smålig kikkermentalitet, kan flisa i nesa være fortjent.
Men får vi flis i nesa når vi bruker nysgjerrigheten til beste for andre, kan kostnaden være verdt det.
Dikteren Victor Hugo skrev at «man interesserer seg alltid for det som foregår bak en mur».
Det kan være noen som stenger uretten inne, vil skjule umenneskeligheten bak fysiske murer og forskjellige stengsler.
Da kan den gode nysgjerrigheten føre til at det gode seirer og ondskapen blir avslørt.
Derfor er nysgjerrigheten som regel en god verdi.
