NIDKJÆRHET
Han var engstelig, fant moren ut, for noe som han kalte nidkjærhet (på engelsk: zeal). Den lå sammenkrøket i en av de mørke krokene, klar til å hoppe på ham, mente gutten.
Da moren spurte hva nidkjærhet var, svarte han at han ikke var helt sikker, men at det antakelig var et stort dyr som en krokodille eller en drage. Han hadde hørt noen si at det farligste ved kirken var nidkjærheten der inne.
Moren fant fram en bibelordbok, der det riktig nok sto at nidkjærhet for ditt hus skal spise meg opp (Joh 2,17). Men hun fikk forklart gutten at nidkjærhet er en god ting. Det er et ord som betyr brennende iver for det som er godt, det som enkelte lunkne mennesker vil kalle farlig fanatisme. Det er en temperamentsfull kjærlighet, en omsorg som blir sint hvis noen tramper på den jeg er glad i.
Fremdeles er noen mennesker redde for å komme i nærheten av Guds nidkjærhet. De er redde for at den vil fortære dem. Guds nidkjærhet er en brennende iver for å gi mennesker del i det beste. Er det så farlig da?
Luther sier at «nidkjærhet er ikke en ond vrede, som den fiender har mot hverandre, men en kjærlighetens vrede, en vennlig, faderlig vrede, slik som de som elsker hverandre, har mot hverandre. Denne vreden tjener til å gjøre kjærligheten desto varmere etterpå og til å fornye den. For hvis denne vreden ikke av og til var sammen med kjærligheten, ville kjærligheten bli lat, og rusten ville fortære den som jern. Men nidkjærheten renser den og fornyer den stadig,» skriver Luther.
Apostelen Paulus var en mann som smakte på ulike former for nidkjærhet. Som ung mann var han en superivrig fariseer. «Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var enda mer nidkjær for overleveringene fra fedrene,» forteller han.
Men så møtte han den levende Kristus. Og da fikk han del i den brennende iveren som Gud har, og han kunne skrive til vennene i Korint: «For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus.»
Ja, nidkjærhet er i slekt med forelskelse. Menigheten er Kristi brud, og begynner bruden å flørte med fremmede guder, blir brudgommens nidkjærhet til sjalusi. Og den er ikke til å spøke med.
Vi er skapt av Gud til å høre ham til. Kristus er død for våre synder for å kjøpe oss til fellesskap med Gud.
Derfor er nidkjærhet en kjærlighet full av ild og varme.
Og Jakob spør i sitt brev: «Eller mener dere at det er tomme ord når Skriften sier: Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss?»
Nidkjærhet føles som et gammelt ord. Men det er ikke noe å være redd for.
Guds nidkjærhet fortærer, men den vil også bringe oss like inn i Guds favn.
