NESTEKJÆRLIGHET

De lærte ham om Bibelen og om Jesus Kristus. Kagawa ble grenseløst grepet av det han leste. Han leste og leste, helt til han falt på kne og ropte: «Å Gud, gjør meg lik Kristus!» 

Da han var blitt student, dro han ned i slummen for å praktisere den kjærligheten som Jesus forkynte. Han delte inntekten sin og hybelen sin med samfunnets verste utskudd, han forkynte evangeliet for dem, og han skrev artikler og bøker for å gjøre ende på fattigdommen og umoralen. Han greide det også i en forbausende grad – gjennom savn og slag og fengsel. 

Kagawa ble det han ba om å få bli: Et menneske som lignet Jesus, et menneske som viste kjærlighet mot nesten. 

Den enkle dyden nestekjærlighet må ikke bli borte på veien. Nestekjærligheten er en verdi vi ikke må miste. 

Nestekjærlighet er så mangt. Kirkefaderen Augustin sier at «kjærligheten har hender som hjelper andre. Den har føtter som skynder seg til de fattige og trengende. Den har øyne til å se elendighet og nød. Den har ører som hører sukkene og sorgene hos mennesker. Slik ser kjærligheten ut,» skrev Augustin. 

Men nestekjærligheten har faktisk flere ansikter. Sverre Therkelsen sier så originalt: «Taklister og gulvlister, de er som kjærligheten; de forener flatt og bratt og skjuler det som kommer til kort.» Ja, nestekjærligheten kan nettopp skjule det som kommer til kort. 

Dr. Einar Lundby fortalte en gang om en dame som forsvarte sin velutviklede kritiske sans overfor andre på denne måten: «Gud har da gitt oss øyne å se med!» «Ja, det har han,» svarte Einar Lundby, «men han har gitt oss øyelokkene også!» 

«Dette er Guds bud,» sier apostelen Johannes, «at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss.» Gud vil altså at vi skal tro på Jesus og elske vår neste. 

Karl Sandsmark skrev så fint: 

«Elsk din neste helt av hjertet, 
Fiende som venn. 
Tilgi den som synder mot deg 
Om og om igjen.» 

Og i et annet vers sa Sandsmark: 

«Møt din bror i kjærlighet, 
Rekk vennehånden frem. 
Gjør mot andre det du selv 
Vil vente deg av dem.» 

Når vi er kalde og ufølsomme overfor hverandre, er det ofte frykten som binder oss. Vi er redde for å gjøre noe galt, bli bundet av forpliktelser eller krenke menneskers selvfølelse. 

Mot slike tanker er det så fint å kunne legge hjertet i dette bønneverset av Anne M. Brodal: 

«Å, spreng med din kjærlighets varme 
De murer vi reiste i frykt, 
Og hjelp oss å møte hverandre 
I kjærlighet, åpent og trygt!»