MÅTEHOLD
Selv kom Jenny Lind fra fattige forhold, og hun lot ikke rikdommen og berømmelsen vippe seg av pinnen. Tvert imot lå det henne på hjerte å leve med måte og ære Gud. Faktisk skuffet hun mange av sine venner fordi hun sa nei takk til den ene smigrende kontrakten etter den andre.
En dag ble hun overrasket av en venn som fant henne på en solrik strand, der hun leste i Det nye testamente.
Vennen sa at hun var dum som lot så mange fine sjanser gå fra seg.
Raskt la Jenny Lind hånden sin på nytestamentet og sa: «Jeg fant ut at å tjene masse penger ødela appetitten min på dette.»
Hun hadde tatt vare på en viktig verdi: Måtehold. Moderasjon. Ja, skjønnhet er virkelig skjønnhet når den er i følge med måtehold, sier et gresk ordtak.
Noe er blitt borte på veien. Måtehold er en verdi vi ikke må miste.
Har du hørt om hvordan en kan fange aper i Afrika? En huler ut en stor frukt. På siden er det et hull akkurat så stort at apehånden så vidt kommer inn. Der griper den fatt i et eller annet som den absolutt vil ha. Men når den skal ta det ut, blir neven for stor. Den kan overhodet ikke tenke seg å slippe. Dermed er den fanget.
Så dumme er vel ikke vi?
«Gi meg ikke armod, og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød,» sa den vise kong Salomo.
Det motsatte av måtehold er grådighet og havesyke. Ja, det er nettopp en sykdom når vi vil ha så mye mer. Da kan det hende vi blir tynget eller forvirret av alt det vi ønsker oss, så vi faktisk mister det vi har.
Det fortelles om naturforskeren Charles Darwin en gang da han var opptatt med å samle sjeldne insekter. Han holdt én sjelden bille i sin høyre hånd og en annen i den venstre, og så plutselig fikk han øye på en tredje bille som han bare måtte ha til samlingen sin.
Hva gjorde han så?
Lynraskt puttet han en av billene i munnen mens han rakte ut hånden for å fange den tredje med den ledige hånden. Men den billen han hadde i munnen, sprøytet giften sin ned i halsen på Darwin. Dermed måtte han hoste slik at han mistet alle tre billene.
Måtehold er å være fornøyd med det du har. Grådighet er ofte å trakte etter noe du har mer enn nok av allerede. Da smittes vi lett av havesyken, eiesyken.
For den som kjøper det han egentlig ikke har råd til, må ofte selge det han har bruk for.
Det er en av overflodens verste følger at den får mennesker til å bli et sluk i stedet for en kilde.
I stedet for å gi ut har noen bare lært å suge til seg.
Vi behøver ikke eie alt for å nyte det. Alt vakkert av natur, bøker, kunst og bilder tilhører dem som elsker dem og forstår dem. Om vi eier eller låner det vi nyter i et øyeblikk, er mindre viktig.
Ser vi det slik, lærer vi hvordan måtehold gjør oss fri, at måtehold er en god og byggende verdi.
